header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Tynntarm og tykktarm
Ulcerøs kolitt
ulcerøs kolittUlcerøs kolitt er en tykktarmsbetennelse som lager sår. Hvor alvorlig sykdommen er, varierer sterkt fra person til person og fra periode til periode.

Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger

teaser

Sykdommen starter gjerne hos yngre voksne, oftest mellom 15 og 40 års alder. Av 100 000 mennesker vil omtrent 7 personer få ulcerøs kolitt per år.

Ulcerøs kolitt kan en sjelden gang føre til at tykktarmen blir lammet og kraftig utvidet. Tarmlammelsen fører til at tarminnholdet stopper opp.

Sykdomstegn
Diare med blod og slim. Smertefull avføringstrang. Slapphet, dårlig matlyst og vekttap er vanlig. Barn som ikke er ferdig utvokste kan vokse mindre enn forventet. Magesmerter og feber i dårlige faser.

Behandling
Kontakt lege ved mistanke om kronisk tarmbetennelse. Du bør også kontakte lege ved slapphet og uklare plager fra tarmen. Legen vil undersøke deg, og henvise deg videre til en spesialist hvis kronisk tarmbetennelse mistenkes. Diagnosen stilles ved hjelp av kikkertundersøkelser (endoskopi) og vevsprøver fra tarmen. Noen ganger kan røntgenundersøkelser med kontrastklyster også være aktuelt.

De fleste med ulcerøs kolitt får behandling med aminosalisylsyrepreparater(Salazopyrin®, Asacol®, Mesasal®, Pentasa®, Dipentumet®, Colazid®). Disse midlene kan gis som tabletter, eller lokalt som klyster eller stikkpiller.

Glukokortikoider ("kortison") brukes hvis plagene ikke holdes i sjakk med overnevnte behandling, eller under forverrelser, og finnes som klyster/skum - eller tabletter.

Hvis situasjonen er alvorlig eller langvarig svært plagsom, kan det være nødvendig - eller gi bedre livskvalitet - å fjerne tykktarmen. Da legges tarmen ut, slik at avføringen tømmes i en pose på magen.


Oppdatert 07.11.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Les mer om: tynntarm og tykktarm


Oppdatert: 7. November 2008

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege