header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Fettstoffer i blodet
Åreforkalkning i pulsårene i beina
Hvis blodårene i beina blir trange, reduseres blodtilførselen. Det merkes best når behovet for blod øker, det vil si når beina brukes.

Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger

teaser

Relaterte temasentre:
Røykeslutt
Overvekt
Kolesterol
Populærutrykk: røykebein, vindustittersykdommen.
Medisinsk betegnelse: oblitererende arteriosklerose, claudicatio intermittens.

Røykebein vil si at pulsårene i beina er blitt trange på grunn av åreforkalkning. De trange årene gjør at blodtilførselen til beina kan bli for liten i forhold til behovet. Behovet for oksygen og næringsstoffer (som blodet skal forsyne vevene med) er størst når beina brukes, altså når man går. Hvis blodtilførselen er for dårlig, oppstår smerter.

Blir blodtilførselen til beina svært dårlig, kan muskler, nerver og hud dø. Når vev dør, kalles det gangren (koldbrann).

Årsaker til åreforkalkning i beina
Røyking er den viktigste årsaken. Risikoen for å få trange årer i beina øker også ved diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Det er viktig å legge merke til at dette er faktorer som også gir økt risiko for andre karsykdommer, som hjerneslag og hjerteinfarkt. Hvis man har åreforkalkning i beina, er det viktig å også fokusere på tiltak som kan forebygge disse sykdommene.

Sykdomstegn
- Smerter ved gange. Krampelignende smerter i beina, særlig i leggene, etter å ha gått et stykke. Tilstanden kalles noen ganger "vindustittersykdommen" fordi mange som har trange årer stopper opp og studerer utstillingsvinduene når smertene kommer. Etter en hvil gjør det ikke vondt lenger.

- Hudforandringer og sår. Når blodtilførselen er dårlig, blir hud og negler sprø og av dårlig kvalitet. Da oppstår det lett sår i huden. Sårene gror ofte langsomt.

- Smerter i ro. Hvis smertene også kommer i ro, tyder det på svært dårlig blodsirkulasjon i beinet. Smertene bedres når beinet henger rett ned, fordi blodet da får hjelp til å renne nedover i beinet.

Undersøkelse
Legen vil kjenne på pulsårene på foten og måle blodsirkulasjonen. Han vil vurdere hvor alvorlig åreforkalkningen er ut fra disse funnene og opplysninger om hvor mange meter du kan gå på flat mark før du får vondt og må stoppe.

Behandling
- Gå mye! Når blodsirkulasjonen er dårlig, er det viktig å gå mye. Gangtrening forbedrer blodsirkulasjonen i beina!

- Stump røyken! Røyking minsker blodgjennomstrømmingen, både på kort sikt (blodårene snører seg sammen mens man røyker) og på lang sikt (åreforklakningen tiltar). Derfor er det helt nødvendig å slutte å røyke for at ikke skal forverres.

- Spis sunt og gå ned i vekt. Sunt kosthold, mosjon og vektnedgang bremser åreforkalkningen og bedrer gjennomblødningen.

- Sørg for god fothygiene. Vær renslig. Unngå skader mot legg og fot. Regelmessige besøk hos fotterapeut for stell av føtter og negler anbefales. Hvis det først blir sår, skjer tilhelingen langsomt.

- Behandling av andre tilstander. Tilstander som høyt blodtrykk, diabetes og høyt blodtrykk kan trenge behandling.

- Medisiner? Fordi symptomene skyldes åreforkalkning, er forebyggende behandling med acetylsalicylsyre som regel aktuelt fordi slik behandling kan bidra til redusert risiko for hjerteinfarkt og slag.

- Operasjon? Er blodgjennomstrømningen i beina dramatisk dårlig, kan det være aktuelt å forsøke operasjon.
Les mer om: kolesterol, overvekt, røykeslutt, fettstoffer i blodet


Oppdatert: 11. May 2007

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege