Hjerteinfarkt vil si at en del av hjertemuskelen dør på grunn av manglende blodtilførsel. En av blodårene (kransarteriene) som forsyner hjertemuskelen med blod har gått tett. Det skyldes åreforkalkning. Den døde muskelbiten kan ikke lenger trekke seg sammen og pumpingen kan bli mindre effektiv, avhengig av infarktets størrelse.
Etter infarktet
Hjertemuskelcellene blir stimulert til å trekke seg sammen av elektriske signaler som brer seg ut i hjertet like før hvert hjerteslag. De elektriske signalene kan ikke ledes gjennom et område hvor det har vært infarkt. Ved noen hjerteinfarkt kan det føre til at signaloverføringen i hjertet blir forstyrret slik at hjerterytmen blir unormal. Hjerterytmeforstyrrelser er svært vanlig etter et hjerteinfarkt, særlig i de første dagene.
Hvorfor kan det være dødelig?
Manglende pumpekraft og rytmeforstyrrelsene er de to viktigste årsakene til at hjerteinfarkt kan være dødelig.
Av dem som får hjerteinfarkt før de er 65 år, er det mange flere menn enn kvinner. Kvinnelige kjønnshormoner beskytter mot åreforkalkning, og kvinner som får hjerteinfarkt er i gjennomsnitt 10 år eldre enn menn som får det. Hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken i Norge.
Årsaker
Årsakene til hjerteinfarkt er sannsynligvis de samme som årsakene til åreforkalkning ellers i kroppen, nemlig;
Røyking
Høyt blodtrykk
Sukkersyke
Høyt kolesterol /mye av det dårlige kolesterolet
Uheldig arv
En ny teori på forskningsstadiet er at åreforkalkning også kan skyldes infeksjon, for eksempel med chlamydiabakterier. Ting kan også tyde på at en infeksjon øker faren for å få infarkt.
Sykdomstegn
Smerter midt inne i brystkassen. Smertene er vanligvis klemmende, trykkende eller snørende, og stråler ofte ut til venstre arm. De kan også stråle ut til høyre arm, halsen, kjeven, den øverste delen av magen eller ryggen.
Smertene går ikke over hvis du hviler eller tar en nitroglyserin.
Kaldsvette, kvalme, uro og tung pust er vanlig.
Etterhvert stiger kroppstemperaturen, til rundt 38ºC.
Noen hjerteinfarkt gir bare milde symptomer, og i opptil 20 % av tilfellene er det ikke smerter i det hele tatt. Særlig eldre og personer med sukkersyke kan ha smertefrie hjerteinfarkt.
Rytmeforstyrrelse eller hjertesvikt kan likevel oppstå, på samme måte som hos dem med smertefulle infarkt.
Hjerteinfarkt synes på hjerteprøve (EKG), men ofte ikke helt i begynnelsen.
Behandling
Ring 113 eller lege med en gang. En person med mistenkelige smerter i brystet eller andre tegn på hjerteinfarkt må undersøkes av lege med en gang. Hvis smertene skyldes hjerteinfarkt, vil rask behandling minske skadene.
Ro. Den som har brystsmerter, skal holde seg helt rolig. På den måten blir belastningen for hjertet mindre.
Nitroglyserin. Nitroglyserin kan tas i vanlig dose. Gjenta dosen etter 5 minutter hvis det ikke virker. Nitroglyserin bedrer gjennomblødningen i hjertet.
Når legen kommer. Legen vil gjøre en kort undersøkelse. Hun vil gi smertestillende og kvalmestillende medisiner, og en tablett med acetylsalisylsyre (for eksempel Dispril). Å få smertestillende gjør det behageligere for den som har vondt, men det er også gunstig for hjertet fordi belastningen blir mindre. Acetylsalisylsyre gjør at blodet ikke levrer seg slik at blodproppen i hjerteåren ikke vokser.
Ambulanse. Så snart som mulig starter transporten til sykehuset. Underveis blir det gitt oksygen, gjennom en maske eller en slange i nesa. Hjertet trenger mest mulig oksygen. Mer smertestillende blir gitt underveis hvis det er behov for det.
På sykehuset. Sykehuset er varslet og står klare når en hjertepasient ankommer. Sykehuspersonalet vil undersøke deg, stille noen spørsmål, ta hjerteprøve og blodprøve. Du får oksygen og smertestillende medisiner. Snarest mulig starter behandlingen med streptokinase, et legemiddel som kan løse opp blodproppen. Du blir lagt på en overvåkningsavdeling. Noen pasienter med hjerteinfarkt egner seg for utblokking av den tette hjerteåren. Denne behandlingen gjøres i så fall med en gang. En ballong skyves gjennom blodårene og inn i den trange åren i hjertet. Under røntgenkontroll blir ballongen blåst opp, slik at blodåren presses åpen. Les mer om dette her.
Kilde: Bretthauer M. Økt risiko for slag ved infeksjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 403.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Hjerteinfarkt vil si at en del av hjertemuskelen dør på grunn av manglende blodtilførsel. En av blodårene (kransarteriene) som forsyner hjertemuskelen med blod har gått tett. Det skyldes åreforkalkning. Den døde muskelbiten kan ikke lenger trekke seg sammen og pumpingen kan bli mindre effektiv, avhengig av infarktets størrelse. 
