| Hjerteinfarkt Angina (hjertekrampe) |
|
Hjertekrampe er brystsmerter som oppstår fordi hjertemuskelen ikke får nok oksygen.
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger
Medisinsk betegnelse: angina pectoris.
Symptomene kommer ved fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger eller ekstreme temperaturer. De går over etter hvile eller få minutter etter at det er tatt nitroglyserin. Dette er den vanlige formen for angina. Nattlig angina: Hjertekrampe som utløses i liggende stilling, fordi det strømmer mer blod til hjertet og hjertet får større arbeid. Oppstår særlig hos personer med hjertesvikt. Variantangina (spasmeangina, Prinzmetals angina): Angina som skyldes at blodårene til hjertemuskelen plutselig trekker seg sammen og blir trange (spastiske sammentrekninger). Symptomene kommer uavhengig av fysisk aktivitet, gjerne tidlig på morgenen. Ustabil angina (truende hjerteinfarkt): Dette er en alvorlig form for hjertekrampe som kan føre til hjerteinfarkt. Du har ustabil angina hvis du har: - Brystsmerter fra hjertet for første gang. - Brystsmerter som kjennes anderledes enn de du har hatt før. - Brystsmerter som ikke går bort etter at du har tatt nitroglyserin. - Brystsmertene som varer i mer enn 20 minutter. - Brystsmerter som kom når du var i ro. Behandling: Under et anginaanfall Ring lege eller 113 hvis du har: Nitroglyserin: Ta nitroglyserin straks du merker anginasymptomene kommer. Alle som har angina bør ha nitroglyserin med seg. Nitroglyserinet brukes når symptomene kommer, men også for å forebygge symptomer 3-5 minutter før situasjoner som erfaringsmessig fører til hjertekrampe. Nitroglyserin finnes i tabletter som legges under tunga, og i spray som sprayes under tunga. Dosen kan gjentas etter 5 til 10 minutter. Hvis medisinen ikke virker, må du kontakte lege. Nitroglyserin kan noen ganger føre til hodepine, varme, rødme og i verste fall besvimelse, særlig hvis du nettopp har begynt å ta nitroglyserin eller hvis du har tatt en stor dose. Behandling: Basisbehandling Undersøkelser - Diagnosen angina kan stilles ut fra kartlegging av typiske symptomer. Legen stiller spørsmål om plager, utløsende faktorer og familiebelastning. - Legen vil også gjøre en undersøkelse og ta blodprøver for å vurdere blant annet blodtrykk, kolesterolnivå, stoffskifte og om det er tegn til diabetes. - Hvis diagnosen er uklar eller det er aktuelt med hjerteoperasjon eller utblokking av kransårene, vil fastlegen henvise deg til videre undersøkelser. En vanlig undersøkelse er et såkalt "arbeids-ekg". Det tas da et ekg (en "hjerteprøve") i mens du gjør en fysisk anstrengelse (for eksempel sykler på en ergometersykkel). Undersøkelsen utføres for å se om du får anginasymptomer under belastning, og om mønsteret på EKG forandrer seg samtidig. Andre aktuelle undersøkelser kan være hjertescintigrafi, ekkokardiografi og kransåreangiografi. Livsstil Når du har fått diagnosen hjertekrampe, er videre livskvalitet og livslengde blant annet avhengig av hvilken livsstil du velger. Gunstig for prognosen er: - Slutte å røyke - Sunt kosthold med mye fiber, mindre mettet fett, rikelig med fisk og fiskeoljer - Regelmessig fysisk aktivitet (men ikke start brått og voldsomt) - Gå ned i vekt hvis du er overvektig - Drikke mindre alkohol hvis du har et risikoforbruk av alkohol - Redusere stress - Unngå store måltider - Unngå tunge løft - Unngå store temperatursvigninger Acetylsalisylsyre Acetylsalisylsyre reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og er aktuelt for de fleste som har angina. Kolesterolsenkende medisiner (statiner) Reduserer risikoen for hjerteinfarkt og brukes også av mange anginapasienter uten svært forhøyet kolesterol. Forebyggende anginamedisiner Det er vanlig å bruke en eller flere medisiner fast for å forebygge anfall med hjertekrampe. Hovedgruppene av slike medisiner er betablokkere, kalsiumblokkere og langtidsvirkende nitroglyserin. Kirurgi Hvis du har hjertekrampe som ikke lar seg kontrollere med medisiner, er kirurgisk behandling en mulighet. De trange årene kan bli utvidet med en ballong som skyves inn i til det trange stedet. Under røntgenkontroll blir ballongen blåst opp og åren blokket ut. En annen mulighet er en bypass-operasjon. Blodårer fra leggen blir brukt til å lede blodet utenom de trange stedene i blodårene i hjertet. |
|
Oppdatert:
11. May 2007 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
