| Hjerte og kar Hjerterytmeforstyrrelse |
|
Medisinsk betegnelse: arytmi.
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger
Hjertet er en muskel som trekker seg sammen når den får en elektrisk impuls. Impulsen starter like før hvert hjerteslag i et spesielt område i høyre forkammer, sinusknuten. Fra sinusknuten brer impulsen seg lynraskt langs en fast rute ut i begge forkamrene og derfra ned i hjertekamrene. Fra forkamrene til hjertekamrene passerer impulsen en "port", AV-knuten. AV-knuten er et lite område som alle impulser må gjennom. Kommer impulsene fra forkamrene i for rask rekkefølge, slipper ikke AV-knuten alle gjennom. En hjerterytmeforstyrrelse vil si at impulsene ikke følger den fastlagte ruten på vanlig måte. Impulsene kan oppstå et annet sted enn i sinusknuten, de kan ta en annen vei, de kan stoppe opp i AV-knuten eller muskelcellene kan bli stimulerte i alt for rask rekkefølge. Resultatet blir at hjertets vanlige, regelmessige rytme forstyrres og at hjerteslagene i steden blir uregelmessige, unormalt raske eller unormalt langsomme. Sykdomstegn Forstyrrelse av hjerterytmen kan kjennes som at hjertet slår uregelmessig, med pauser og ekstraslag. Ekstraslagene kan merkes som ekstra kraftige slag, du noen kjenner slaget helt opp i halsen. Hjertet kan også slå mye raskere enn normalt, det raser av gårde. Ved enkelte former for hjerterytmeforstyrrelser kan du bli svimmel eller besvime. Årsaker Regelmessige, hurtige hjerteslag kan skyldes: Normal reaksjon. Hurtige regelmessige hjerteslag kan skyldes fysisk anstrengelse, psykisk press eller nervøsitet. Det er kroppens måte å skaffe mer oksygen på. Angst. Angst fører til at kroppen setter seg i alarmberedskap. Hurtige hjerteslag er en av reaksjonene. Høyt stoffskifte (hypertyreose). Fører til hurtige hjerteslag. De kan enten være regelmessige eller uregelmessige. WPW-syndrom. Dette er en relativt sjelden hjerterytmeforstyrrelse som skyldes at det har oppstått en elektrisk "overledning" i hjertet. Hjertet blir stimulert til å slå hele tiden, og kan slå svært raskt. Periodevis anfall med hurtig puls (paroksystisk supraventrikulær takykardi). Noen får anfall med hurtig puls, uten at de er under psykisk press eller har noen sykdom. Anfallene kommer av og til og årsaken er ukjent. Uregelmessige hjerteslag kan skyldes: Ekstraslag. Ekstraslag i hjertet forekommer hyppig hos helt hjertefriske personer. Hvsi ekstraslagene kommer hyppig, kan årsaken være en sykelig forandring i hjertet. Forkammerflimmer (atrieflimmer). Hjertets elektriske impuls oppstår ikke i sinusknuten, men i noen muskelceller i ett av forkamrene. Muskelcellene lager impulser i mye raskere tempo enn sinusknuten. Resultatet blir at forkamrene trekker seg så fort sammen at de står og "flimrer". AV-knuten sørger for at mange av impulsene ikke blir ledet videre til hjertekammeret, det ville medført en dødelig høy hjerterytme. I stedet ledes en og annen impuls videre. Intervallet mellom hver impuls som ledes videre blir ikke likt, og hjertet slår uregelmessig, enten i normal fart eller for fort. Blokkert elektrisk impuls. Noen ganger blir den elektriske impulsen blokkert. Det vanligste stedet for slike blokkeringer er i AV-knuten. Noen av cellene der fungerer ikke godt nok. Det kan skje at hver tredje impuls hindres i å komme over til hjertekamrene, i andre tilfeller hver andre, og noen ganger er det ikke noe system i det; noen impulser blokkeres, andre ikke. Når slike blokkeringer oppstår, kan det føre til at hjerteslagene kommer for sjeldent slik at hjertet ikke pumper nok blod til hjernen og resten av kroppen. Behandling Akutt hjerterytmeforstyrrelse. Bevisstløs person med hurtige og/eller uregelmessige hjerteslag: BLÅ-BH. Ring 113. Lege/ambulanse vil gi oksygen og medikamenter som injiseres rett i blodet. Hvis hjertet slutter og slå, kan et elektrisk støt fra en defibrillator få hjertet i gang i gjen. Defibrillatorer finnes i noen ambulanser og på alle sykehus. Våken person med hurtige eller uregelmessige hjerteslag: Ring 113 hvis den syke er dårlig. Ellers kan du kontakte lege på vanlig måte. Legen vil undersøke den syke og avgjøre om hjerterytmeforstyrrelsen trenger behandling med en gang. Utredning av hjerterytmeforstyrrelse. Innebærer klinisk undersøkelse, EKG og blodprøver. Hvis den raske eller uregelmessige hjerterytmen bare opptrer periodevis, kan du bli undersøkt med et 24-timers EKG. Elektroder festes på brystkassa og en båndspiller vil registrere hjerterytmen i løpet av ett døgn. Behandling av forkammerflimmer. For å få hjertet tilbake i riktig rytme, kan du enten få tabletter som stabiliserer hjertecellene eller få et elektrisk støt gjennom brystkassa og hjertet. Sistnevnte behandling skjer i en kort narkose og etter at du har fått blodfortynnende medisin. Hvis hjertet slår om til riktig rytme, kan hjertet holdes i sjakk med medikamenter, men noen hjerter "vil" gjerne over i forkammerflimmer igjen. Forkammerflimmer lar seg ikke alltid behandle. I et forkammer som flimrer, blir blod lett stående litt "i stampe". Da kan det dannes små blodpropper som senere kan flyte med blodstrømmen ut i kroppen. For å hindre blodpropp i hjernen og lungene, får du derfor acetylsalisylsyre eller annen blodfortynnende behandling hvis forkammerflimmeren vedvarer. Behandling av blokkert elektrisk impuls. Er den elektriske impulsen i hjertet blokkert, kan du få operert inn en pacemaker under huden. Fra pacemakeren går en ledning inn til hjertet. Når hjertets egen impuls blir blokkert, registreres blokkeringen av pacemakeren som straks gir hjertet en kunstig impuls. Batteriene må skiftes hvert 3. - 7. år, avhengig av typen pacemaker og hvor ofte den må tre i kraft. |
|
Oppdatert:
1. January 2000 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
