header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
KOLS
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
KOLS er en fellesbetegnelse for lungesykdommer som har endret luftveiene slik at pustekapasiteten er varig redusert. De vanligste årsakene til KOLS er kronisk obstruktiv bronkitt og emfysem.

Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger

teaser

Kronisk obstruktiv bronkitt vil si at du har hatt hoste med oppspytt i mer enn tre av årets måneder i mer enn enn to påfølgene år. Sykdommen skyldes nesten alltid tobakksrøyking, men annen luftforurensning kan også spille en rolle. Tilstanden skyldes kroniske betennelsesforandringer i luftveiene, med forstørrelse av slimkjertlene og økt slimproduksjon. Etter hvert danner det seg også arr i luftveiene.

Emfysem vil si at veggene i luftrørsblærene i lungene er ødelagt. Mange som har emfysem har også kronisk bronkitt, og røyking er den vanligste årsaken. Emfysem kan også oppstå etter mange år med alvorlig astma.

KOLS er en vanlig dødsårsak verden over. Diagnosen blir ofte satt sent, og det kan virke som at både sykdommens alvorlighetsgrad og utbredelse lett blir undervurdert. Omtrent 4 til 6 % av den norske befolkningen har KOLS. Sykdommen er sjelden før 40-års alder, men deretter stiger forekomsten fram mot 70 år.

Årsaker
Mangeårig røyking er skyld i over 90 % av tilfellene med KOLS. Andre årsaker er visse typer forurensning. Alvorlig astma kan føre til KOLS-utvikling. Hyppige lungeinfeksjoner i barndommen viser seg også å være en risikofaktor for utvikling av KOLS.

Sykdomstegn
Langvarig hoste med oppspytt. Anstrengelser fører til tung pust, og dette blir verre jo lenger sykdommen har vart.

Slik stilles diagnosen
Typiske symptomer (langvarig hoste med slim og tung pust) hos en person som har røkt i mange år vil gi mistanke om KOLS, men for å stille diagnosen må det gjøres en spirometri (pusteprøve). Spirometrien viser pustekapasiteten og lungekapasiteten. Ved KOLS viser spirometrien reduserte verdier (i forhold til forventet verdi tilpasset alder og kjønn), også etter behandling med inhalasjonsmedisin.

Behandling
Røykestopp. Dette er det beste du kan gjøre for deg selv dersom du har kronisk obstruktiv lungesykdom. Både hoste, oppspytt og pustevansker blir bedre hvis du slutter å røyke!

Trening. Styrking av muskler i armer og bein og bedret kondisjon, gir bedre livskvalitet og større fysisk kapasitet hos personer med KOLS. Det finnes organsierte treningsprogrammer for andre med samme sykdom.

Opplæring. Kunnskap om sykdommen gir bedre mestring; sørg derfor for at du får god undervisning i hva KOLS er og hvordan du skal takle gode og dårlige perioder.

Vaksiner. Alle med KOLS anbefales årlig influensavaksine, og pneumokokkvaksine hvert 10. år.

Inhalasjonsmedisiner som utvider trange luftveier. Disse medisinene bedrer pusten, men påvirker ikke utviklingen av sykdommen. Det finnes ulike grupper medisiner som kan utvide luftveiene. Mye brukt er såkalte langtidsvirkende beta2-agonister (f eks Serevent® og Oxis®) eller antikolinergika (f eks Atrovent® og Spiriva®). Det er også mulig å bruke en kombinasjon av beta2-agonister og et antikolinergikum.

Inhalasjon av glukokortiokoider (kortison). Kan gi bedring hos noen, særlig hos dem med mange utbrudd med forverring og med dårlig pustefunksjon. Det anbefales at kortisoninhalasjon skal prøves ut i en periode på 1,5 til 3 måneder. I denne perioden må pustekapasiteten måles flere ganger ved hjelp av spirometri for å vurdere effekten. Hvis pustekapasiteten ikke bedres, bør medisineringen avsluttes. Eksempler på inhalasjonsmedisiner med kortison er Aerobec, Beclomet, Giona, Pulmicort og Flutide.

Glukokortikoid (kortison) tabletter. Kan være aktuelt i perioder med forverrelse av symptomene. Noen har tabletter liggende hjemme som de kan starte med ved forverring, i påvente av legetime.

Antibiotika. Ved akutt forverrelse av symptomene, kan årsaken være en luftveisinfeksjon forårsaket av virus eller bakterier. Ved bakterieinfeksjoner er behandling med antibiotika aktuelt. Amoxicillin er mye brukt.

Oksygen. Hjemmebehandling med oksygen (surstoff) er aktuelt hvis oksygenopptaket i lungene blir svært dårlig.

Sykehusinnleggelse. Aktuelt ved alvorlige pusteproblemer.


Oppdatert 28.05.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege


Kilder:
-Norsk Helseinformatikk AS. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Norsk Elektronisk Legehåndbok 17/2007(28.05.07)

-Global Initiative for Obstructive Lung Disease. Global strategy for the diagnosis, management, and prevention of chronic obstructive pulmonary disease. Updated 2006.
Les mer om: astma, røykeslutt, kols


Oppdatert: 28. May 2007

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege