| Nedre luftveisinfeksjoner Lungebetennelse |
 Lungebetennelse er infeksjon i lungevevet. Infeksjonene varierer i alvorlighetsgrad. De fleste er relativt milde, men kraftige lungebetennelser kan være alvorlige, og kan noen ganger bli livstruende.
Av: Cecilie Arentz-Hansen
og Kåre Moen
Medisinsk betegnelse: pneumoni Årsaker Mange lungebetennelser skyldes bakterier. Streptococcus pneumoniae (pneumokokker) er den bakteritypen som oftest er årsaken. Mycoplasma pneumoniae er sjeldnere, men forekommer i alle aldersgrupper. Haemophilus influenzae forekommer også, særlig hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. Lungebetennelse kan også skyldes en rekke andre bakterier. Virus er en annen vanlig årsak til lungebetennelse, særlig hos barn. Protozoer kan i sjeldne tilfeller forårsake lungebetennelse. Blant annet kan immunsvekkede personer få lungebetennelse med protozoen pneumocystis carinii. Sykdomstegn Sykdomstegnene varierer mye. De fleste får plagsom hoste, feber og tyngre pust enn vanlig. Sting eller smerter i brystet er også vanlig. Ubehaget sitter gjerne på siden av brystkassa eller bak i ryggen, og blir ofte verre når du hoster eller hvis du trekker pusten dypt. Hodepine er vanlig. Ved kraftig lungebetennelse blir allmenntilstanden dårlig, pusten rask, smertene i brystet sterke og feberen høy. Det er også vanlig å hoste opp slim fra lungene. Hos eldre personer begynner lungebetennelsen ofte langsommere enn hos yngre personer, og symptomene kan virke mildere. Hoste og feber kan mangle. Redusert allmenntilstand kan noen ganger være det eneste sykdomstegnet. Barn har ofte vært forkjølet på forhånd. Feber er vanlig, men kan mangle hos spedbarn. Irritabilitet og nedsatt allmenntilstand er vanlig, likeså rask pust, rask puls og stønnende hoste. Behandling Oppsøk lege. Ved å undersøke lungene med stetoskop kan legen mange ganger høre knatrelyder og endret pustelyd over det betente området i lungen. Ved noen typer lungebetennelse er imidlertid pustelydene normale, dette er blant annet tilfelle ved mykoplasma-infeksjon. Legen kan også ta blodprøver for å klarlegge diagnosen og eventuelt finne ut hva slags bakterier som har gitt deg lungebetennelsen. Blodprøven CRP (C-reaktivt protein) er nyttig, særlig hvis du ikke har vært syk lenge. CRP stiger ved mange akutte, bakterielle infeksjoner, slik som ved lungebetennelse. Røntgenundersøkelse av lungene er vanligvis unødvendig, men kan bli aktuelt ved tvil om diagnosen, hvis lungebetennelsen varer lenge, ikke går tilbake etter behandling, eller kommer tilbake etter kort tid. Antibiotika. Lungebetennelser som skyldes bakterier behandles med antibiotika, vanligvis i 7-10 dager. Det mest brukte medikamentet er penicillin. Ved penicillinallergi, eller ved mistanke om at infeksjonen skyldes en av to spesielle bakterier (Mykoplasma eller Chlamydia), er det vanlig å bruke erytromycin. Normalt bør du begynne å merke bedring i løpet av de første to til tre døgnene etter at behandlingen startet. Hvis ikke, må du oppsøke legen på nytt. I slike tilfeller vil du vanligvis bli henvist til røntgenundersøkelse av lungene, og dessuten få et nytt antibiotikum. Det er viktig å huske på å ta antibiotikakuren helt ut. Hvis du ikke gjør det, risikerer du at infeksjonen blusser opp på nytt etter noen dager. Du risikerer også at bakteriene da er blitt motstandsdyktige mot medisinen du har brukt. Astmamedisiner? Barn med lungebetennelse kan få trange luftveier og pustevansker. I så fall er det ofte nyttig å bruke astmamedisiner. Gode råd: Sykehusinnleggelse? Mange små barn med lungebetennelse behandles i sykehus. De fleste voksne kan behandles hjemme, men sykehusbehandling kan være aktuelt ved dårlig allmenntilstand, svært tung eller rask pust, mental uklarhet, lavt blodtrykk og manglende effekt av antibiotika. Oppfølging. Du vil vanligvis få kontrolltime en stund etter at lungebetennelsen startet. Legen vil lytte på deg og eventuelt ta nye blodprøver. Noen ganger kan det være nødvendig å få tatt et røntgenbilde i forbindelse med etterkontrollen. Ved hyppige lungebetennelser kan det være aktuelt å bli henvist til en lungespesialist. Oppdatert 11.12.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege |
Oppdatert:
11. desember 2006 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
