header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Nedre luftveier og lunger
Hoste - hva kan årsaken være?
hoste - hva kan årsaken væreFølg lenkene og les mer om de ulike årsakene til hoste!

Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen

teaser

Medisinsk betegnelse: tussis

Årsaker

Irritasjon av luftveiene:
- Røyking.
- Støv, gass eller damp som pustes inn.

Infeksjoner:
- Bronkitt.
- Lungebetennelse.
- Falsk krupp. Gjøende hoste om natten, hos barn opp til skolealder.
- Kikhoste. Hosteserier med 5 til15 raske host etter hverandre. Både barn og voksne kan bli syke, ofte fler i en familie.
- Bihulebetennelse. Snørr fra bihulene og nesen renner ned i halsen og utløser hosterrefleksen.

Obstruktiv lungesykdom:
- Astma. Hoste er et vanlig symptom hos voksne og barn med astma, og kan noen ganger være det eneste symptomet på denne sykdommen, særlig hos barn. Hosten kommer gjerne om natten. Mange astmatikere får også hoste etter fysiske anstrengelser.
- Kronisk obstruktiv bronkitt. Kjennetegnes ved slimhoste i mer enn tre sammenhengende måneder i mer enn 2 år etter hverandre.

Andre sykdommer eller skader i luftveiene:
-Fremmedlegeme i en luftrørsgrein. For eksempel en peanøtt eller en del av en leke som er pustet inn og som har satt seg fast i en av luftrørsgreinene. Gjelder oftest barn.
- Lekkasje av luft til lungesekken (pneumothorax).
- Lungekreft. Langvarig hoste.

Hjerte- og karsykdommer:
- Blodpropp i lungen (lungeembolisme).
- Hjertesvikt.
- Medikamenter. Blant annet noen blodtrykksmedikamenter (Renitec®).

Behandling
Behandlingen avhenger av årsaken - følg hyperkoblingene over. Noen generelle råd er:

- Langvarig hoste må undersøkes nærmere hos lege.

- Rikelig drikke kan gjøre slimet mindre seigt.

- Hvis du røyker, bør du la røyken ligge mens du har hoste. Da blir du raskere bra. Kanskje kan du benytte anledningen til å slutte for godt? Hvis du har barn som hoster, bør du ikke røyke innendørs.

-Hostesaft kan være til nytte ved plagsom tørrhoste, særlig hvis du ikke får sove om natten. Midler uten morfin (for eksempel Noskapin® eller Tuxi®) er reseptfrie og bør ofte forsøkes først. Eventuelt kan legen forskrive en morfinholdig hostesaft, for eksempel Cosylan®. Du bør unngå hostestillende medisin hvis du hoster opp slim. Hostesaft demper hosterefleksen, og kan føre til at slim blir liggende i luftrørsgreinene i stedet for å komme opp og ut. Hvis du er tett i pusten eller har astma, må du unngå hostedempende medisiner fordi de kan forverre tilstanden.

Oppdatert 12.04.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Les mer om: barn, røykeslutt, nedre luftveier og lunger


Oppdatert: 22. January 2009

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege