header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Spiseforstyrrelser
Hos tannlegen
Tannlegen vil kunne være blant de første til å oppdage en spiseforstyrrelse. Hva er så tannskadene ved spiseforstyrrelser?

Av: Finn Skårderud, psykiater

teaser

Relaterte artikler:
betennelse i tannkjøttet
Relaterte temasentre:
Psykisk helse
Spiseproblem
Det er riktignok ikke helt klare sammenhenger mellom tannskader og hvor alvorlig eller hvor lenge spiseforstyrrelsen har vart. Men vanlige tannsymptomer er:

Skader av emaljen
Dette gjelder særlig bulimi. Sterk syrebelastning bidrar til oppmyking og raskere slitasje av emaljen. Syren kan komme dels fra kostholdet - ytre - og dels fra hyppig oppkast - indre.

Caries - hull i tennene
Det er beskrevet økt forekomst av hull i tennene. En økt risiko vil imidlertid hos noen bli balansert ved en økt - kanskje perfeksjonistisk - opptatthet av tannhygiene.

Forstørrete spyttkjertler
Både ved anoreksi og bulimi kan det periodevis være forstørrete spyttkjertler. Årsakene bak disse godartede og vanligvis smertefrie hevelsene er noe uklare. Ved anoreksi kan det skyldes feilernæring og underernæring. På engelsk har vi begrepet nutrition mumps - sult-kusma.

Bulimisk overspising fulgt av oppkast kan gi hevelser som tegn på overarbeid av spyttsutskillelsen. Av og til kan de forstørrete spyttkjertlene være tydelige, og være et tegn på at det er en fase med mye overspising og oppkast.

De forstørrete spyttkjertlene vil kunne oppleves som en kosmetisk belastning for dem som allerede kan føle seg som for store i ansiktet. I noen situasjoner kan en slik kosmetisk belastning hjelpe til i motivasjonen for bedring: Man forsøker å normalisere spisingen for å forebygge runde kinn.

Omkring tennene
Plaque kan gi skader i både tannkjøtt og rotfestene.

Bløtdelsskader
Bløtdelsskader i munnhulen kan ha flere årsaker:

Dels skader på grunn av oppkast i form av rifter fra fingre eller gjenstander som føres inn i munn og hals for å fremkalle brekninger.

Syrebelastning ved oppkast i form av svie i munnhule og på tunge, sår hals, såre lepper, sårdannelser, økt risiko for soppinfeksjon (oral candidose), nedsatt smakssans.

Ernæringstilstanden. Blant annet for lite væskeinntak, misbruk av avførende preparater og oppkast kan bidra til elektrolyttforstyrrelser (forstyrrelser i saltbalansen), tørre slimhinner, sprekker i lepper m.m.

Et symptom som munntørrhet kan bli forsterket av bivirkninger av visse medisiner - blant annet antidepressive preparater - og av psykiske fenomener som angst og depresjon.

Tiltak - for den som har en spiseforstyrrelse

Drikk melk, vann eller te i stedet for fruktjuice og kullsyreholdige drikker.

Forsøk å redusere fruktjuice, kullsyreholdige drikker og sure drikker ved sengetid og om natten.

Forsøk sugerør? Reduser sure drikkers kontakt med tenner og munnhule.

Bruk fluor.
Puss tennene regelmessig. Men ikke umiddelbart etter oppkast. Da er det økt risiko for at tannpuss bidrar til å slite emaljen. Skyll heller med fluor.

Ha regelmessig kontakt med tannlege.

For tannlegen
Mange pasienter skammer seg og skjuler seg - og det kan gå år mellom hvert besøk. Frykt for store tannskader - det iser jo i tennene - får mange til å vegre seg for kontakt med tannlegen. Jeg blir avslørt. Ved kunnskap/mistanke om spiseforstyrrelser er det viktig å forsøke å etablere rutiner for regelmessig kontakt. Tannlegen bør ta initiativet.

Tilby å ringe til en primærlege/helsesøster for å bestille en time.

Ikke vær engstelig for at det er farlig å ta opp temaet spiseforstyrrelser. Taushet er alvorligere.


Gjør rede for mulighetene til økonomisk støtte.


Økonomisk støtte

Spørsmål:
Jeg er en jente/kvinne på 23 år. Jeg har hatt bulimi i åtte år. Etter langt tid, med frykt og nøling, tok jeg mot til meg og gikk til tannlegen. Etter hvert orket jeg ikke at det stadig var ising i tennene. Og resultatet var litt nedslående. Det var mange hull. Og nå lurer jeg på: Hvordan skal jeg få råd til å reparere tennene mine? Jeg våget ikke å spørre tannlegen min. Finnes det noen muligheter for å få støtte?

Svar:
Personer med tannskader på grunn av spiseforstyrrelser har rett til en viss støtte fra trygdekontoret. En viss egenandel kommer man ikke utenom. En slik støtte forutsetter imidlertid en legeerklæring, som bekrefter diagnosen spiseforstyrrelse, samt tannlegens redegjørelse for tannstatus og økonomisk overslag. Mange har fått god hjelp. Trygdekontoret kan informere om regelverket og de økonomiske rammene for støtte
Les mer om: for ungdom, psykisk helse, spiseproblem, undersøkelser, spiseforstyrrelser


Oppdatert: 1. January 2000

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege