| Spiseforstyrrelser Medisiner mot spiseforstyrrelser |
|
Det finnes ingen magisk pille. Det eksisterer ikke spesifikke legemidler mot spiseforstyrrelser. Men medikasjon med nervemedisiner - psykofarmaka - kan allikevel være aktuelt.
Det er ingen medikamenter som har anoreksi som godkjent indikasjon. Skal det brukes medisiner, er det mot andre symptomer og lidelser, som depresjon og angst. Det er en viss effekt av antidepressive medisiner ved bulimi og overspising. Medisiner er ingen tilstrekkelig behandling i seg selv. Medisiner bør altid være tilleggsbehandling, hvor hovedbehandlingen er samtalene. Behandling av spiseforstyrrelser - og anoreksi i særdeleshet - har inkludert de fleste av de terapeutiske metoder som er kjent fra psykiatrien. De terapeutiske tiltakene har vært motivert av så vel desperasjon og ønsketenkning som vitenskapelige funn. De har inkludert årelating, forskjellige dietter, isolasjon og lobotomi. Og de fleste psykoformaka har vært forsøkt. Anoreksi Eventuell bruk av medikamenter ved anoreksi skal rette seg mot andre symptomer, som angst, depresjon og psykosenære tilstander. Anti-psykotiske medisiner - nevroleptika - har blitt forsøkt i utstrakt grad uten dokumentert effekt. Bulimi og overspising Ved bulimi og overspisingstilstander er det dokumentert en viss - om enn begrenset - effekt av antidepressive medisiner. Med effekt menes redusert hyppighet av overspisinger og oppkast. Flere former for antidepressiva har dokumenterte effekter, men interessen knytter seg særlig til en nyere gruppe - SSRI-preparater (selektive serotoninreopptakshemmere). Dette skyldes ikke minst det fenomen at bivirkningene og giftigheten - risikoen for død ved overdoser - er mindre enn ved mange tidligere preparater. (SSRI går på folkemunne under den feilaktige beskrivelsen "lykkepiller" - red.anm.) Man tenker seg en dobbelt effekt ved bulimi. Dels er det en antidepressiv effekt, og mange med spiseforstyrrelser har depressive symptomer, og dels er det en anti-bulimisk effekt, dvs. at det aktive stoffet serotonin også påvirker appetittregulering. Det bidrar til å dempe appetitt og redusere risikoen for overspising. Effektene er begrensete, og det er tendenser til at symptomer vender tilbake ved avsluttet medikasjon. Erfaringsmessig er det en del som avslutter medikasjonen på egen hånd, da de kan være noe plaget av bivirkninger, eller kjenner seg følelsesmessig flate. Jeg savner følelsene mine, selv om de kan være jævlige. I Norge er det foreløpig bare registrert én gruppe antidepressive medikamenter med bulimi som godkjent indikasjon. Det dreier seg om fluoxetin. Det er grunn til å anta at flere grupper vil bli godkjent i løpet av få år. Den presise indikasjonsstillingen i Felleskatalogen er: Korttidsbehandling av bulimia nervosa i de tilfeller der pasienten ikke har hatt tilstrekkelig effekt av psykoterapi alene. Fluoxetin selges som Fluoxetin, Fontex og Nycoflox. Vanlig dosering ved depresjon og tvangslidelser er 20 mg daglig, gitt om morgenen. Ved bulimi som hovedindikasjon gis engangsdose på 60 mg. Ved plagsomme bivirkninger kan dosen forsøksvis deles i morgen- og ettermiddagsdose. Maks døgndose 80 mg. Tarmregulerende midler Dette er ren symptomlindring. Disse pasientene er hyppig plaget med knip- og luftsmerter. Det kan være aktuelt å bruke reseptfrie midler som f.eks: Ceolat, Minifom, Siloxan. Avføringsmidler Det må advares strengt mot bruk av avføringsmidler, laxantia, på grunn av den overhengende faren for at dette blir misbrukt! Stort forbruk skader tarmene og tømningsfunksjoner. I arbeidet med spiseforstyrrelser er det et betydelig problem at dette er reseptfrie legemidler. Kalium Elektrolyttforstyrrelser er et problem ved bulimi. Oppkast og misbruk av avføringspreparater bidrar særlig til hypokalemi. Den beste måten å korrigere kalium på, er regelmessig inntak av normal kost. Hvor dette er vanskelig å gjennomføre og hypokalemien varer og er betydelig, bør kalium erstattes. Men dette skal gjøres på basis av blodprøver. Ved slik medikasjon må legen være oppmerksom på at verdiene kan bli for høye, hyperkalemi. Både hypokalemi og hyperkalemi kan være meget alvorlige medisinske tilstander. Østrogen-behandling På få år har vi fått økt kunnskap om de negative konsekvensene av fravær av menstruasjon. Lav vekt, for lite fett i kost, mye fysisk aktivitet og eventuelt i kombinasjon med psykisk stress bidrar til fravær av menstruasjon ved spiseforstyrrelser. Blant de mest kjente skadene er nedsatt benmasse og benskjørhet. Det anbefales å erstatte medikamentelt den produksjonen av kjønnshormoner som pasientene har slanket eller trent bort. Effektene er usikre. Et skadet skjelett kan vanskelig bygges opp igjen, men mye taler for at østrogenbehandling bremser videre nedbryting. Hormonbehandlingen kan gjennomføres i form av hormonstilskudd - eksempelvis Trisekvens - eller som p-piller, hvor det også er ønske om prevensjon. Vanskelig å motivere Det kan være vanskelig å motivere for en slik behandling: En psykologisk dynamikk bak spiseforstyrrelsen kan være å slanke vekk sin kvinnelighet, for å bli barnlig og uutviklet. Det oppleves som uønsket å bruke medikamenter som fremmer den naturlige kvinneligheten. Østrogenbehandling gir regelmessige blødninger. Behandlingen bidrar til en endret fettfordeling, en feminisering, noe mange frykter og feiltolker som å bli fet. Frykt for preparatene bidrar til økt følsomhet for virkninger/bivirkninger. Erfaringene viser imidlertid at mange er tilfredse når de først har kommet i gang. Det er beslutningen om å begynne som er vanskeligst. En slik tilfredshet kan handle om: -Å få redusert skyldfølelse overfor at spiseatferden påfører kroppen ureparerbare skader. -Å føle seg mindre annerledes. -Mindre bebreidelser fra familie og venner som bekymrer seg for helseskader knyttet til spiseatferden. -Overvekt -Orlistat (Xenical) er en ny slankepille, et preparat mot overvekt. Orlistat virker ved å redusere opptaket av fett i tarmsystemet. Preparatet er blitt godkjent på følgende indikasjon: I kombinasjon med kalorifattig diett til helseskadelig overvektige pasienter med BMI større eller lik 30, eller overvektige personer med risikofaktorer i tillegg til BMI større eller lik 28. BMI - kroppsmasseindeks er vekten delt på høyde x høyde. I forbindelse med spiseforstyrrelser er det særlig grunn til å se opp for misbruk! Det er således meget viktig at legen holder seg strengt til de godkjente kriteriene for å foreskrive preparatet, og ikke lar seg presse til å skrive resept til personer hvor det ikke er såkalt helseskadelig overvekt. Orlistat skal ikke brukes under svangerskap eller amming. Det skal heller ikke gis til barn. Hvordan bør legen tenke? Skal vi medisinere? Medikamenter er kjemi, men også langt mer enn kjemi. Å foreskrive medisiner er et forhold mellom lege og pasient. Det finnes gode og dårlige måter. Medikasjon kan i beste fall være dobbelt nyttig: 1. Preparatet har effekt. 2. Pasient og lege samarbeider på en slik måte at medikasjonen blir et bidrag i utforskingen av en selv. Et overordnet mål i arbeidet med spiseforstyrrelser er å fremme fintfølelsen overfor seg selv: Jeg kunne tenke meg å trappe ned nå. Nå tror jeg at jeg trenger en periode med medisiner igjen. OBS! - Råd til leger ved medisinering Ikke spre urealistiske forhåpninger om effekt! Etter uinnfridde store forventinger følger skuffelser. Behandlere som lover mer enn de kan holde, skader den terapeutiske alliansen. Et tilbud om en resept i den aller første kontakten kan oppleves som ikke å bli tatt på alvor: Avspist. Medikamenter kan bli en del av unngåelsesatferd i forhold til egne behov og konflikter. Det handler ikke om meg og oss, men om det. Blir medisiner tatt som foreskrevet? Svært mange med spiseforstyrrelser er meget engstelige for å ta noe inn: Blir jeg tykk av dette? Noen kan gi inntrykk av å bruke medisiner som foreskrevet, men bruker dem uregelmessig eller kutter ut. Preparater kan overforbrukes om de er kjent for å ha appetittdempende effekt, jfr. SSRI-preparater. Avtal nøye når og hvordan medisiner skal tas. Det er lite mening i at de tas på tidspunkter hvor de med stor sannsynlighet kastes opp igjen. For mange vil det være sikrest å bruke medisiner om morgenen. Virker medisinene? Ekstrem underernæring, feilernæring og store doser av avførende preparater påvirker opptak i tarmen og effekt. Mye kan tyde på - uten at vi vet nok om dette - at eksempelvis antidepressiva har nedsatt effekt hos avmagrete anoreksipasienter. Spiseforstyrrelser betyr kontrollsvikt. Mange utvikler i tillegg misbruksproblemer. Vær forsiktig med vanedannende preparater. Vurder selvmordsfare og risiko for overdoser hos ustabile pasienter. Ta bivirkninger på alvor - og informer realistisk. SSRI-preparater kan ha seksuelle bivirkninger - nedsatt lyst og reduksjon av evnen til å få orgasme. Mange leger er flinke til å orientere menn om dette, men påfallende slappere overfor kvinnelige pasienter. Et godt seksualliv kan være en meget viktig del av ens livskvalitet, ikke minst når andre deler av livet er kaotisk. "Legen min virket så overbevist, og jeg ønsket inderlig å få det til. Han sa at disse medisinene virket på de aller fleste. Jeg ville så gjerne få det til, vise ham at jeg klarte det, og var motivert. Hvorfor skulle jeg være den ene som denne medisinen ikke virket på? Jeg følte meg dobbelt mislykket da jeg ikke følte meg veldig mye bedre. Det våget jeg ikke å fortelle. Jeg løy og sa jeg syntes det hjalp." P-piller Bidra til at de tas på en slik måte at de ikke kastes opp igjen. P-piller ved bulimi er ikke sikker prevensjon. |
Oppdatert:
01. January 2000 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
