Typer antibiotika
Det finnes mange typer antibiotika. De deles inn etter kjemisk form og etter hvilke bakterier de virker på. Noen av medisinene dreper bakterier, mens andre bare stanser delingen av bakteriene slik at infeksjonen stopper opp og bakteriene dør av seg selv. Noen antibiotika kalles bredspektrede og virker på mange forskjellige typer bakterier. Såkalte smalspektrede antibiotika virker på kun noen få bakteriearter.
Hvordan velger legen medisin
Statistisk sett vet vi at de fleste halsinfeksjoner kan kureres med penicillin og de fleste urinveisinfeksjoner kan kureres med et middel som heter trimetoprim. Slik statistisk kunnskap bruker legene ofte når de velger medisin.
Hvis infeksjonen er nærmere undersøkt ved hjelp av bakteriedyrkning, kan valget av medisin være mer målrettet. Bakteriekulturene testes på hvilke medikamenter som dreper best. Behandlingen er blitt "skreddersydd". Hvis legen ikke vet hvilken bakterie det dreier seg om, vil han ved kraftige infeksjoner ofte velge å starte behandling med sterke, bredspektrede medisiner - og kanskje kombinasjoner av flere for å gardere seg. Ved en akutt hjernehinnebetennelse har ikke legene tid til å vente på et dyrkningsvar. Pasientens liv står i fare. Derfor settes det snarest mulig i gang behandling med medisiner som man vet dreper de vanligste bakteriene som forårsaker hjernehinnebetennelse, og ofte flere medikamenter for å oppnå et bredt spekter.
Spesielle forhold
Noen pasienter bruker kanskje medisiner fra før og da må dette tas hensyn til i valget av antibiotika, slik at midlene ikke har effekter på hverandre. Enkelte pasienter har også kjent allergi mot visse typer antibiotika og det må legen få vite slik at han ikke velger akkurat disse medisinene. Gravide kan ikke bruke alle typer medikamenter og er du gravid må legen vite det før han skriver ut medisiner.
Bivirkninger
Mange opplever litt ubehag i kroppen når de står på antibiotikakur. Kvalme og magesmerter/diare er ikke tegn på allergi, men meget vanlige bivirkninger. Kløe, utslett, elveblest og pusteproblemer tyder imidlertid på allergi og da må medisinen byttes ut med en annen og legen må skrive inn medikamentnavnet i journalen slik at pasienten ikke får denne medisinen igjen.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as