| Tynntarm og tykktarm Cøliaki |
 En som har cøliaki tåler ikke gluten, og må holde seg borte fra dette resten av livet. Langt flere har cøliaki enn man trodde tidligere, og mange går rundt uten å få den riktige diagnosen.
Hva er cøliaki? En som har cøliaki tåler ikke gluten. Gluten er et protein som finnes i kornslagene hvete, bygg og rug. Også urhvete (spelt) inneholder gluten. Når en som har cøliaki spiser mat som inneholder gluten, skjer en reaksjon fra immunsystemet som til slutt ødelegger tarmtottene som befinner seg i tynntarmen. Tarmtottene er ansvarlige for å suge til seg næring av ulikt slag, og folk som går rundt med cøliaki uten å vite det, har ofte både jern-, kalsium- og vitaminmangel på grunn av nedsatt opptak av disse stoffene i tarmen. Hvor mange har cøliaki? Tidligere trodde man at dette var en sjelden sykdom, men nyere forskning har vist at opptil 1 av 200 har sykdommen, kanskje til og med enda fler. Dersom dette tallet stemmer, har minst 20 000 nordmenn cøliaki, mens antakelig færre enn halvparten har fått diagnosen. Det betyr at mange går rundt med sykdommen uten å være klar over det selv. Folk i alle aldre kan bli syke med cøliaki, men grunnlaget for å få sykdommen er tilstede fra fødselen av. Hvorfor får man cøliaki? Man vet ennå ikke hvorfor noen reagerer på gluten og andre ikke. Man har kunnet finne en liten arvelig tendens; de som er i den nærmeste familien til en cøliaker har selv økt risiko for å få sykdommen. Symptomer Sykdomstegnene kan dukke opp i 2-3 års alderen, men noen blir ikke syke før i voksen alder eller er symptomfrie hele livet, selv om de er født med sykdommen. Det kan være vanskelig å finne sikre kjennetegn på at man har sykdommen. Mange cøliakere har plager fra mage og tarm i mange år før de får en diagnose, mens andre aldri har hatt disse symptomene. Det er likevel noen fellestrekk som er vanlige: Når du oppsøker lege Legen din kan i første omgang ta en blodprøve for å undersøke om du har cøliaki. Denne blodprøven måler antistoffer mot et enzym i tarmen. Lave nivå av vitaminer i blodet kan gi mistanke om cøliaki. Dersom blodprøven er negativ og det fremdeles er sterk mistanke om cøliaki, vil legen henvise deg til en spesialist i mage- og tarmsykdommer. Spesialisten vil utføre en gastroskopi for å ta en prøve fra selve tarmen (biopsi) som så kan gi deg en endelig diagnose. Det er svært viktig at man ikke selv starter med glutenfri diett før diagnosen er stilt! Da risikerer du at tarm-biopsien og blodprøvene blir (tilsynelatende) normale og du får ikke vite med sikkerhet om du har cøliaki eller ikke. Behandling Det finnes ingen kur mot cøliaki - tarmen vil alltid reagere på gluten. Den eneste behandlingen er å spise glutenfri kost. Etter noe tid vil sykdomsplagene forsvinne og tynntarmen repareres (tarmtottene vokser ut igjen), men det er viktig at du ikke skeier ut. Det vil si at du må holde seg unna kornslagene med gluten i, men kan spise alt annet, som for eksempel mais, hirse og ris. Det viser seg at de fleste med cøliaki tåler havre, så lenge man passer på at havren ikke er blandet med andre kornsorter. Flere matvarebutikker og restauranter begynner nå å tilby gluenfrie produkter. Å ha cøliaki betyr ikke at man må kjøpe mange dyre produkter! Man kan leve både sunt, godt og rimelig også når man har cøliaki. Vitamintilskudd Fordi cøliaki kan føre til dårlig opptak av næringsstoffer, vil cøliakere ha større risiko for å utvikle osteoporose. Noen opplever også å reagere på melk- og melkeprodukter, men dette vil oftest forsvinne når cøliakien kommer under kontroll. Grunnstønad Alle som har cøliaki (diagnose påvist ved tynntarmsbiopsi) kan få grunnstønad. Satsene er faste, og du trenger ikke selv å regne ut merkostnadene med kostholdet ditt. For deg som er over 4 år utgjør dette i 2008 kr 1 730, per måned. Ta kontakt med NAV. Du må ha dokumentasjon fra legen din. Norsk Cøliakiforening Norsk Cøliakiforening (NCF) er en interesseorganisasjon for deg som har cøliaki eller som har et familiemedlem med sykdommen. Adresse: Sandakerveien 99, Postboks 4725 Nydalen, 0421 Oslo. Telefon: 22 79 91 70 Faks: 22 79 93 95 e-post post@ncf.no web www.ncf.no Oppdatert 10.11.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege |
Oppdatert:
10. November 2008 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
