| Røykeslutt ...nå må det skje noe! |
|
Jeg heter Odd, er 43 år gammel og rørlegger. Jeg er tobarnspappa og har vært skilt i to år. Jeg sluttet å røyke for litt over ett år siden. Den avgjørende grunnen til at jeg sluttet var at jeg merket at det var ikke jeg som var sjefen lenger. Av og på så røykte jeg i godt og vel tjue år, ca. tredve-førti rullings om dagen.
Av: Lommelegen.no
Relaterte artikler:  Gode grunner for å slutte å røykeSlik blir du røykfriJeg må holde meg sunn og frisk for barna mine!Når jeg klarte dette kan jeg klare hva som helst!Jeg slutta å røyke den 13. juni 1999Jeg sluttet å røyke 1. januar 1998!Jeg opparbeidet en stahet, en holdning og en vilje. Og så gikk det bra!Denne gangen har jeg slutta med Zyban, og det har liksom demontert hele avhengighetssystemet. Alltid når jeg har slutta før, har jeg hatt lyst på røyk likevel, men det er helt borte nå. Det var spesielt en episode som motiverte meg til å slutte å røyke denne gangen. Jeg gikk og la meg om kvelden, lå og småleste litt, og mens jeg leser så kommer tanken - brukte jeg siste sigarettpapiret? Til slutt så måtte jeg stå opp for å sjekke, og jo da, det hadde jeg. Så la jeg meg igjen, men fikk ikke sove siden jeg visste at jeg ikke ville få tatt morgenrøyken som vanlig. Så det endte med at jeg sto opp klokka halv to om natta og reiste ned på bensinstasjonen for å kjøpe sigarettpapir. Og da skjønte jeg at nå har det gått for langt, nå er det ikke jeg som er sjefen lenger, nå må det skje noe. Dessuten hadde jeg lovet ungene mine at jeg skulle slutte, for jeg hadde hørt om noen piller som skulle komme. Og rett etter denne episoden ble Zyban godkjent som legemiddel for røykeslutt i Norge. Jeg ringte legen og bestilte time med gang jeg hørte på radioen at de var kommet. To dager etterpå fikk jeg time, og ni dager etter det var jeg røykfri. Så for dem som virkelig har problemer med å slutte så anbefaler jeg å prøve den kuren. Den er dyr, men for meg hjalp den. Mens jeg røyka la jeg liksom opp ruter i hodet: Jeg skal dit og dit, og da kan jeg røyke mens jeg kjører bilen og parkere der, og så skal jeg dit, og der er det ikke så langt fra et røykerom etc. Det ble etter hvert slitsomt, alt gikk på at du skulle forholde deg til hvor du kunne røyke. Det er godt å vite at det er du som er sjefen, det gir grunn til å være stolt av seg selv. Mange fokuserer på at de kommer til å savne den vennen de har i den sigaretten, men det savnet varer bare en stund. Det går over. Og ting går seg fort til. Jeg blir jo med på røykerommet på jobben fortsatt, men jeg tar kaffen min og de tar kaffen og røyken. Så enkelt er det. Jeg har ikke noe problem med å være røykfri, det er det som er så deilig. |
|
Oppdatert:
1. January 2000 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
