| Røykeslutt Jeg sluttet å røyke 1. januar 1998! |
|
Den utløsende faktoren var min niårige sønn. Jeg fant ham gråtende i senga en kveld. Han hadde fhørt at røyking var farlig, og var skremt og redd for at jeg skulle dø. Det ga meg det ekstra sparket som jeg trengte.
Av: Lommelegen.no
Jeg heter Lasse, vokste opp på Nordvestlandet, er gift og har tre barn og en hund. Jeg har alltid vært storrøyker. På det meste var jeg oppe i tre-fire pakker med rulletobakk i uka Jeg sluttet å røyke 1. januar 1998. Da hadde jeg røykt såpass lenge at jeg begynte å få en del ubehag. Jeg merket det på helsa. Hadde lengre hostekuler om morgenen, og pusten begynte å gå over til sånn pipelyd. Jeg visste at det her det kan jeg bare ikke fortsette med. Men det er også masse positivt med røyken. Det er sosialt å røyke, det er godt med en røyk til kaffen på morgenkvisten, og det er en kjempefin avslutning på et måltid. Jeg hadde jo prøvd å slutte et par ganger før, men da var det mer på sparket og mer halvhjertet. Denne gangen var jeg mye mer bevisst, og tenkte ikke at jeg bare skulle prøve, nå skulle jeg klare det. Når du er så innrøykt som jeg var, så skal du være både forberedt og godt motivert. Den utløsende faktoren denne gangen var min dengang niårige sønn. Jeg kom ned en kveld og da lå han og gråt i senga. Han hadde fått høre at røyking var farlig, og var skremt og redd for at jeg skulle dø. Det ga meg det ekstra sparket som jeg trengte. Dette var på høstparten så jeg bestemte meg for å ta et nyttårsløfte. Jeg valgte den verste dagen, 1. januar, og tenkte at klarer jeg det da, så klarer jeg å holde meg røykfri også. Jeg hadde forberedt meg godt - hadde kjøpt inn røykeplaster og røyketyggegummi, og brukte det fra første dag. Første året var vanskelig, men det ble gradvis lettere. Det hender faktisk nå også at jeg har lyst på en røyk, men det er ikke noe problem lenger. Det er på samme måten som at du kan ha lyst på en kopp kaffe, men har du ikke kaffen foran deg, så er det ikke noe must. Den første tida gikk det hardt ut over kulepenner, altså. I overgangsfasen brukte jeg en kulepenn fordi jeg trengte noe å ha i fingrene, men det blir etter hvert en vanesak. Du må innse at når du slutter å røyke, går du tøffere tider i møte, men det blir gradvis bedre og bedre. Første året tenkte jeg daglig på røyk, men det andre året var savnet så å si borte. Man må ta tiden til hjelp og være bevisst på at det tar tid. Det var nok en kombinasjon motivasjon og teknikken som gjorde at jeg fikk det til denne gangen. Hver gang du får abstinenser og har så lyst på røyk, så vent en halv time, suget går i bølger, så etter en halv time er det stor sannsynlighet for at suget er borte. Det virket utrolig bra for meg. Det er nok lurt at det går et par måneder fra du bestemmer deg til du slutter, sett gjerne en dato, bygg opp motivasjonen og finn fram til de grunnene som gjør at du vil slutte, og hold fast på dem. For meg var det helsa, og jeg hadde dårlig samvittighet overfor barna, men mest for meg selv. Jeg visste at dette hadde jeg ikke godt av, og jeg visste at jeg var en dårlig rollemodell. Da jeg sluttet merket jeg ganske fort at det ble lettere å puste. Jeg kunne gå opp en trapp uten å stå på toppen av trappa og ta det inn igjen. Dessuten smaker maten så utrolig mye bedre. Jeg er glad for at jeg sluttet å røyke. Det var tøft, men det kunne ha vært verre. |
|
Oppdatert:
1. January 2000 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
