header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Røykeslutt
Jeg slutta å røyke den 13. juni 1999
Jeg heter Hans-Anton, jeg er 49 år, gift og har to barn. Jeg slutta å røyke den 13. juni 1999. Jeg husker datoen godt fordi det var samme dagen som jeg fikk hjerteinfarkt.

Av: Lommelegen.no

teaser

Røyken er både gåtefull og mektig Mange bestemmer ikke over den selv. Jeg burde jo ha visst bedre, i og med at jeg hadde en bror som var død av kreft, og en annen bror som døde av hjerteproblemer, men jeg skjønte ikke alvoret før jeg selv fikk hjerteinfarkt. Da innså jeg at alle advarslene gjaldt meg også, ikke bare alle andre.

Jeg bebreidet meg selv. Jeg hadde et trivelig liv, jeg var 47 år når dette skjedde, og så på meg selv som en som ennå hadde mye å gi. Legene sa jeg ikke ville tåle et infarkt til, og det var sterkt å høre. Dermed ble det relativt lett for meg å ta beslutningen om å slutte.

Så jeg kuttet ut røyk, og begynte å gjøre ting som kunne kompensere for de skadene jeg hadde påført meg selv.

I periodene da røyksuget kom, tenkte jeg "ja vel, Hans, vær klar over at hvis du nå tar deg en røyk, så er det et stort valg." Jeg hadde opplevd ett hjerteinfarkt, og det gjorde virkelig inntrykk på meg. Jeg ville ikke oppleve den smerten og usikkerheten igjen, og se alle de redde ansiktene rundt meg. Jeg visste at jeg ikke ville ha det i reprise. Motivasjonen kom, jeg ville ha styringa selv.

Jeg kan ikke si hva andre skal gjøre, men jeg følte at jeg var nødt til å være helt konsekvent. Jeg har klart det nå, jeg har holdt meg røykfri i to og et halvt år, og jeg har vokst på det, jeg har litt mer selvtillit, vet mer selv hva jeg kan bestemme. Det har vært bra, for det er ikke noen selvfølge å klare det - å slutte å røyke.
Det reiv og sleit litt i kroppen i begynnelsen, men etter tre uker var det verste over. Da hadde jeg kommet til den fasen der du ikke helt vet hvor du skal gjøre av fingrene. Men det er i grunnen ikke noe problem, bare la armene henge rett ned! J

eg ble på en måte overrasket over at det gikk så greit som det gjorde, jeg slet mye mer første gangen. Denne gangen var jeg nok motivert på en annen måte.
Les mer om: røykeslutt


Oppdatert: 1. January 2000

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege