header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Spiserør og magesekk
Er du surmaget?
Refluks, sure oppstøt, halsbrann - mange navn på en vanlig plage. Her kan du få hjelp!

Av: Ann Cathrin Reichelt, lege

teaser

Hva er egentlig sure oppstøt?
Sure oppstøt, eller refluks av magesyre, betyr at surt mageinnhold glir opp i spiserøret. Refluks betyr tilbakeflyting. Nederst i spiserøret har vi en lukkemuskel som skal lukke seg etter at mat og drikke har kommet ned i magesekken. Spiserøret går også gjennom mellomgulvet, som er en slags muskelplate. Sammen sørger lukkemuskelen og mellomgulvet normalt for at maten holder seg i magesekken. Når lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken er for slapp, og ikke klarer å hindre at mageinnhold strømmer opp til spiserøret, halsen og munnen, får du sure oppstøt.

De aller fleste mennesker er plaget med dette fra tid til annen. Å få sure oppstøt av og til er normalt, og særlig i slutten av graviditeten er dette vanlig, uten at man kan kalle dette for en sykdom. Minst 10 % av befolkningen har imidlertid i perioder av livet så plagsomme symptomer at de trenger behandling. Når plagen er tilbakevendende kalles den reflukssykdom. Denne sykdommen er hyppig i Norge.

Hvordan kjennes sure oppstøt?
Det sure mageinnholdet kjennes som en brennende eller sviende fornemmelse bak brystbeinet, i halsen eller i mellomgulvet (øverst i magen). Noen får sure oppstøt helt opp i svelget og munnen. De som er svært mye plaget kan oppleve pustevansker, hoste og heshet.

Du kan lettere få sure oppstøt dersom du:
  • Er gravid. Den forstørrede livmoren presser magesekken sammen. Dette fører til høyere trykk inne i magesekken, og mageinnhold vil derfor kunne bli presset opp i spiserøret. I tillegg har gravide økt mengde hormoner som virker avslappende på glatt muskulatur, disse virker også avslappende på spiserørets lukkemuskel.
  • Er overvektig. Dersom du er overvektig, øker trykket i magesekken, og mageinnhold kan lettere presses opp i spiserøret. Tendensen til å få sure oppstøt vil gå ned dersom man tar av noen kilo.
  • Har spist store måltider. Jo større måltid, desto større trykk i magesekken og desto større tendens til refluks av magesyre. Fettrike måltider tar lengre tid å fordøye, og maten (og dermed trykket) vil derfor holde seg lenger i magesekken enn ved magrere måltider.
  • Har spist/drukket: Kaffe, alkohol eller sjokolade.
  • Røyker.
  • Er forstoppet. Ved forstoppelse presser det økte tarminnholdet på magesekken, og faren for refluks av mageinnhold opp i spiserøret øker.
  • Ligger flatt eller bøyer deg fremover.
  • Har spiserørsbrokk. Spiserørsbrokk betyr at den øverste delen av magesekken er glidd opp gjennom hullet i mellomgulvet. Den nederste delen av spiserøret står derfor åpent, i stedet for som normalt å være lukket. Mange som har spiserørsbrokk vil være plaget med gjentatte tilfeller av refluks, men mange går også rundt med dette uten plager.

  • I mange tilfeller finner man ikke noen spesiell grunn til at personen er plaget med refluks av mageinnhold.

    Er refluks farlig?
    For de fleste er refluks ufarlig. Men plagene kan for noen være svært store, og kan innvirke både på humør og livskvalitet.

    Mennesker som er plaget av gjentatte tilfeller av sure oppstøt vil kunne utvikle spiserørskatarr, også kalt øsofagitt, som er en betennelse i slimhinnene nederst i spiserøret. I enkelte tilfeller kan dette gi opphav til sår som blør og gir blodmangel, og arrvev etter dette kan gi arrskrumpning og svelgvansker. Dette er alvorlige tilstander som krever rask behandling.

    Gode råd om sure oppstøt:
  • Ligg med overkroppen høyt om natten. Puter er ofte ikke nok, bruk 15 cm høye klosser under hodeenden av sengen.
  • Unngå måltider sent om kvelden.
  • Unngå mat og drikke som utløser plagene. Du vil etter hvert erfare hva som øker refluksplagene. Mange blir verre av kaffe (særlig hvis den ikke er nytrukket), sterk te, alkohol, sjokolade, fet mat og sterke tomatsauser eller annen sterkt krydret mat. Les også ernæringsfysiologens matråd dersom du er plaget av halsbrann.
  • Prøv å gå ned i vekt hvis du er overvektig.
  • Kutt røyken!
  • Medisiner. Er symptomene på refluks av magesyre sjeldne, f.eks. mindre enn 5 dager per måned, kan man bruke reseptfrie medisiner fra apoteket, enten alginat (Gaviscon) eller syrenøytraliserende medikamenter (Titralac, Link, Novalucid). Ved store refluksplager er det aktuelt å bruke reseptbelagte medisiner som H2-blokkere (Ranitidin, Inside Brus, Zantac, Famotidin, Pepcid, Pepcidin, Pepciduo) i en periode. Disse medisinene hemmer produksjonen av saltsyre i magesekken. Noen behøver medisiner som kalles protonpumpehemmere.
  • Hvis du er gravid og har refluks, bør du også følge rådene om å ligge høyt med overkroppen om natten og unngå sene måltider. Du kan bruke alginat eller syrenøytraliserende midler, men ikke medisiner av typen H2-blokker.

  • Videre undersøkelser.
    Hvis diagnosen er usikker, blir du henvist til videre undersøkelser. Det kan være aktuelt med kikkertundersøkelse av spiserøret og magesekken. Dette kalles gastroskopi. I spesielle tilfeller kan legen måle surhetsgraden (pH) i spiserøret gjennom et døgn. Da blir det også registrert hvor ofte magesyre kommer opp fra magesekken.


    Kilder:
    - T12.1.1 Gastroøsofageal reflukssykdom. Norsk legemiddelhåndbok, 2007
    - van Pinxteren B, Numans ME, Bonis PA, Lau J. Short-term treatment with proton pump inhibitors, H2-receptor antagonists and prokinetics for gastro-oesophageal reflux disease-like symptoms and endoscopy negative reflux disease. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 3. Art. No.: CD002095. DOI: 10.1002/14651858.CD002095.pub2.


    Oppdatert 22.10.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
    Les mer om: ernæring, gravid, overvekt, spiserør og magesekk


    Oppdatert: 22. October 2008

    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
    Emner fra A til Å
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege