| Billedundersøkelser Fremtidens røntgenundersøkelse? |
|
De fleste av dagens røntgenundersøkelser viser kun strukturen i et organ. PET er en undersøkelse som kan vise om organet virker slik det skal eller om det er skadet.
CT, Ultralyd og MR er alle undersøkelser som hver eneste dag brukes for å stille diagnoser på pasienter over hele verden. Kan man se alt på på slike bilder? Svaret er nei. Alle disse undersøkelsene sier noe om strukturen i et organ, og selv om man kan tilføre kontrast og måle blodgjennomstrømning er undersøkelsene ikke så godt egnet til å si om et organ fungerer eller ikke, eller hvor godt det fungerer. PET står for positron emisjon tomografi. Undersøkelsen kan på en helt spesiell måte oppdage sykdom og forandringer i organers funksjon. Dette kan gi legene ny forståelse av hvordan en sykdom påvirker kroppen og gjøre det lettere å skreddersy behandling. Hvordan virker PET? (litt fysikk og kjemi...) For å gjøre synlig den biokjemiske aktiviteten i et organ får pasienten tilført et radioaktivt stoff. Dette skjer gjennom innånding av et stoff, eller ved at man får stoffet tilført gjennom en sprøyte i en blodåre. Dette stoffet er som regel et vanlig forekommende stoff som for eksempel vann eller sukker. Oksygen, fluor eller karbon er eksempler på vanlige grunnstoffer som kan gjøres radioaktive ved å tilføre en ekstra kjernepartikkel i atomenes kjerner, et såkalt nøytron. Dette gjøres i en spesiell maskin som kalles en syklotron. Stoffene som behandles på denne måten er ustabile og har meget rask halveringstid (halveringstid betyr hvor lang tid det tar før halvparten av stoffet er nedbrutt). Det betyr at tiden fra stoffet er gjort radioaktivet til det blir gitt til pasienten må være kortst mulig. Halveringstiden på de vanligste stoffene er fra 20 minutter til 2 timer. Et slikt radioaktivt atom (med en ekstra kjernepartikkel) vil raskt gå tilbake til å være et vanlig atom igjen. For å klare dette sendes det ut en liten partikkel fra kjernen som kalles et positron. Dette likner på et elektron som svever rundt kjernen, men et elektron er negativt ladet og et positron er positivt ladet. Når disse partiklene treffer hverandre forsvinner de og omdannes til to lyspartikler som kalles gammastråler. Disse to partiklene vil gå i hver sin motsatte retning. Hvordan lages bildene? Hvis man plasserer pasienten i en ring av radioaktivt måleutstyr (en skanner) vil man kunne registrere når strålene treffer skanneren. Ut fra dette kan en datamaskin regne ut hvor selve kollisjonen mellom elektronet og positronet inntraff. Dessuten vil maskinen registre hvor mange slike stråler som treffer skanneren og si noe om konsentrasjonen i det organet som undersøkes. Det er utifra dette at man kan si noe om hvor godt et organ fungerer. Hva kan man bruke PET til? PET kan brukes til å oppdage hjernesvulster tidlig, til å klassifisere krefttyper nøye, til å oppdage metastaser (spredning) av kreft, til å vurdere funksjonen i for eksempel nyrene. I forskningssammenheng kan det være et nyttig verktøy for å kartlegge kroppens biokjemiske prosesser og til å følge medikamenter i kroppen. Et spennende bruksområde er innen psykiatrien, hvor man søker etter svar på hvordan sinnslidelser oppstår og påvirker hjernen. Ved å kombinere informasjon fra MR med PET-bilder vil man kunne forstå i hvilke anatomiske strukturer forandringer i funksjonen finner sted. Brukes PET i Norge? Foreløpig er den vitenskapelige dokumentasjonen på PET-undersøkelser for liten til at den kan konkurrere med undersøkelsene vi bruker i dag. Litt av grunnen til dette er også at prisen er meget høy, både for apparaturen og hver undersøkelse. Ved stadig mer i bruk vil også erfaringen øke, og i nær fremtid kan vi få svar på hvordan denne undersøkelsen skal brukes best mulig. I Finland finnes det i dag 2 slike anlegg, i Danmark 3 og i Sverige 5. Norge har foreløpig ingen slike anlegg, men flere ekspertgrupper har antydet at det vil bli behov for slike i nær fremtid også i Norge. |
|
Oppdatert:
1. January 2000 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
