Et sekunds uoppmerksomhet er nok: i brøkdeler av et sekund kastes hodet bak og så frem. Ca. 2000 får diagnosen nakkeslengskade i Norge hvert år.
Av: Ann Cathrin Reichelt, lege
Hva er egentlig whiplash?
Whiplash kan oversettes med piskesnert, og beskriver egentlig en skademekanisme eller den bevegelsen nakken utsettes for i en ulykke. Den klassiske situasjonen er påkjørsel bakfra mens man står og venter i et lyskryss.
Nakken - utsatt område
Nakken er den mest fleksible delen av ryggraden. Den er bygget slik at hodet kan snus i omtrent alle retninger. Men fleksibiliteten gjør også dette området ekstra utsatt for skade. Det er tre hovedformer for skade som kan oppstå i en whiplash-ulykke: Muskelskade, nerveskade og leddskade kan oppstå når nakken blir overstrukket. Allikevel kjenner man ikke til akkurat hva skadene består i hos dem som får kroniske plager. De fleste som er innblandet i en slik skademekanisme kommer fra det uten skader. Kun 3-5 % av alle personer som har vært utsatt for en nakkeslengskademekanisme etter et biluhell utvikler symptomer på akutt nakkeslengskade innen tre dager
Skademekanismen
Whiplash er en såkalt aksellerasjons-decellerasjons-skade.
I det påkjørselen skjer, dyttes brystkassen og skuldrene fremover raskere enn nakken og hodet, fordi nakken er forbundet fleksibelt til resten av kroppen. Nakken og hodet blir hengende etter, og blir raskt slengt bakover, for i neste sekund å kastes fremover igjen (derav piskesnert).
Kroppen og hodet blir altså dratt i hver sin retning under kollisjonen, og dette fører til en skarp bøyning og en kraftig belastning på et lite område i nakken, kanskje bare over ett eller to små ledd i nakken.
Hvert år er det omkring 2000 nye tilfeller av nakkeslengskader forårsaket av biluhell i Norge.
Hva er de vanligste symptomene?
- Smerter i nakken med stivhet i musklene.
- Hodepine.
- Svimmelhet.
- Smerter som stråler ut i kjeve, skuldre og armer.
- Synsforstyrrelser.
- Engstelse / depresjon.
- Dette er symptomer som vanligvis oppstår umiddelbart eller kort tid etter ulykken.
Hvordan stilles diagnosen?
Ved en nakkeslengskade bør en lege alltid oppsøkes. Dette har ikke minst betydning hvis det blir snakk om utbetaling fra forsikringsselskap. Diagnosen stilles på en typisk sykehistorie, med en typisk skademekanisme. For øvrig bør det gjøres billedundersøkelser for å se om det er brudd i nakken eller avrevne bånd og ligamenter.
Hvilken behandling er det for whiplash?
Behandlingen for en nakkeslengskade er i første omgang rettet mot symptomene:
- Smertestillende og "muskelbetennelsehemmende" (antiflogistiske) medikamenter
- Fysioterapi (ultralyd, varme, massasje)
- Forsiktig bevegelsesterapi
Krage eller ikke?
Det er delte meninger blant fagfolk om nakken bør immobiliseres eller støttes ved hjelp av myke eller stive nakkekrager. De fleste er enige om at nøkkelen til gode langtidsutsikter er mobilisering av det skadde området. Det er viktig å holde seg aktiv og fortsette sine faste daglige rutiner så langt det er mulig.
Lett å bruke nakken feil
Vanligvis er nakken i nærmest konstant bevegelse.
Bare se på noen som står og diskuterer sammen! En person med nakkesmerter vil derimot prøve å holde nakken stille for å unngå smertefulle bevegelser. Dette fører til feil bruk av muskler, muskelkramper, og kan lett føre inn i en ond sirkel som ender i kroniske smerter. En periode med smertestillende vil derfor være nyttig i den første perioden, men kan også være avhengighetsdannende, og bør følges nøye opp av en fast lege.
Det er viktig at pasienter med stive ømme muskler lærer seg gode avspenningteknikker. Dette øker blodsirkulasjonen til området, demper smertene og reduserer behovet for smertestillende.
Hvordan går det med wiplash-pasientene?
Utsiktene til å bli bra etter en whiplash-skademekanisme er god: De aller fleste tilfellene blir bra av seg selv.
- Ca. halvparten er helt bra etter 3 måneder
- Ca. 70% er helt bra etter ett år.
- Av de resterende 30 % blir halvparten av dem bra gjennom behandling i løpet av det andre året.
- Ca 10% får langvarige kroniske plager. Dette kalles post-whiplash-syndromet.
Hva er post-whiplashsyndromet?
Post-whiplashsyndromet er en sekk av symptomer som forbindes med ulykken. Vanligst er kroniske plager med hodepine, svimmelhet og balanseproblemer, svikt i visse kognitive funksjoner slik som konsentrasjon og hukommelse, samt psykiske plager. Behandlingen av slike plager er vanskelig og omstridt. Det finnes det dessverre ingen oppskrift, men både fysioterapi, akupunktur, kiropraktikk og anestesi prøves med varierende hell.
Risikofaktorer
Risikoen for å få kroniske plager etter en nakkeslengskade er avhengige av blant annet:
- Farten på bilene. Jo større fart, desto større risiko for senkader. Dette er antakelig den viktigste faktoren når det gjelder risiko for å utvikle post-whiplashsyndrom.
- Kollisjonsvinkelen
- Hodeposisjon. Bøyd nakke eller hodet på skakke øker risikoen for skade.
- Kjønn. Kvinner blir lettere skadet enn menn.
- Oppmerksomhet. Dersom man har rukket å registrere hva som kommer til å skje rett før ulykken, forbereder man kroppen på smellet, og minsker dermed bløtdelsskadene. En uoppmerksom passasjer vil derfor ha større risiko for senplager.
- Bruk av hodestøtte. Uten hodestøtte får nakken større knekk bakover.
- Bruk av bilbelte. (bilbelter redder liv, men kan øke risikoen for nakkeskader ved påkjørsler bakfra.)
- Bevissthetstap øker risikoen for senskader.
- Tidligere sykehistorie. Tidligere plager I nakken øker risikoen for langvarige plager etter ulykken.
- Smertedebut etter ulykken. Generelt tar symptomer som oppstår umiddelbart etter ulykken lengre tid å heles.
- Synsforstyrrelser, angst og søvnproblemer rett etter ulykken er også vanligere hos dem som utvikler kroniske plager
Hvorfor føler så mange whiplash-pasienter seg avvist?
Når noen vil bløffe seg til en skade på film, er det alltid whiplash. Hvorfor? Skaden er vanskelig å påvise og vanskelig å behandle. Samtidig går mange virkelige whiplash-pasienter rundt med invalidiserende smerter, og avskrives som hypokondere. Og nettopp her ligger noe av det vanskelige med whiplash: I de aller fleste tilfellene finner man ikke noe galt på vanlige røntgen-bilder, CT-undersøkelser eller MR-undersøkelser. Det finnes ingen blodprøve som kan bekrefte pasientens smerter. Dette fører lett til at pasienter med denne typen skader mistenkes for å ville lure seg til medisiner og trygderettigheter.
Vanskeligheter med forskning
Det er en økende forekomst av nakkeslengskader i Norge.
Blant legene er det faglig usikkerhet og uenighet knyttet til utredningen av pasienter med slike skader. Uklarheten gjelder både hvordan diagnosen skal stilles og hvordan skaden skal behandles, og hvordan man skal håndtere mulige forsikrings- og erstatningsspørsmål.
Få gode studier
En stor gjennomgang av den medisinske litteraturen om nakkeslengskader har vist at få av publikasjoner er kvalitativt gode nok til å danne en vitenskapelig basis for retningslinjer for undersøkelse og diagnostikk av personer som har vært utsatt for nakkesleng. Det er foreløpig ikke sikkert dokumentert at kroniske plager etter nakkesleng har den mekaniske skaden som direkte årsak.
Vanskelig å påvise skade
Post-whiplashsyndromet består av en rekke symptomer som forbindes med ulykken. Selv om årsaken og symptomene er kjent, er det ikke lett å påvise fysisk skade. Det betyr at det er vanskelig for legen å bevise at plagene skyldes ulykken. En av grunnene til at en slik årsakssammenheng ikke kan bevises, er at kroniske nakke- og hodesmerter er vanlige i den generelle befolkning. Når pasienten endelig kommer til spesialist, har han eller hun som regel allerede blitt fulgt opp i flere uker/måneder av en allmennpraktiker, og alle plager vil på denne tiden per definisjon være kroniske. Dette gjør det vanskelig å gjøre god forskning på hvordan plagene utvikler seg til å bli kroniske.
Mer forskning nødvendig!
Vi står derfor fortsatt med ufullstendige forklaringer på denne tilstanden, og det er et åpenbart behov for videre forskning på området. Det er også nødvendig med økt kunnskap blant leger om nakkens normale fysiologi og utvikling av kroniske smerter generelt.
Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
