I artikkelen Kroppen angriper kan du lese om hvordan immunforsvaret mister oversikten over hvem som er venn og fiende, og angriper sin egen kropp, noe som fører til en autoimmun sykdom.
En av de mest kjente autoimmune sykdommer er Leddgikt eller Revmatoid artritt.
Jeg kjenner det på gikta pleide oldemor å si. Gikt er et fellesnavn for flere smertefulle sykdommer i ledd, muskler og nerver. Slitasjegikt er en betegnelse på smerter som kommer av at leddflatene er nedslitte etter mange års bruk, eller på grunn av feilstillinger i leddet for eksempel etter en skade.
En autoimmun sykdom
Leddgikt er en sykdom hvor immunsystemet angriper leddhinnen, brusk og ben nært leddene samt støtteapparatet rundt leddene, og må skilles fra slitasjegikt. Vi vet enda ikke hva som er den direkte årsaken til at leddgikt oppstår. Leddgikt har en tendens til å komme i enkelte familier og vi vet at en person kan være disponert for sykdommen. Det vil si at han eller hun har en større risiko for å utvikle leddgikt enn andre, og en spesiell vevstype kan påvises hos de fleste med leddgikt.
Likevel er det noen med denne vevstypen i familier med leddgikt som ikke får leddgikt i det hele tatt. Trolig må det skje noe spesielt med kroppen før sykdommen bryter ut, og enkelte forskere tror det kan ha sammenheng med spesielle virusinfeksjoner hvor immunsystemet aktiveres på en ugunstig måte.
Hva er symptomene på leddgikt?
I de tidlige stadiene av leddgikt kan det være vanskelig for både lege og pasient å skjønne hva som skjer. Hovne, ømme og stive ledd samt uvanlig tretthet kan være tilstede i mange måneder. Ofte er det de små leddene i håndleddet, håndroten og fingrene som er påvirket. Ledd i forfoten kan også være hovne, og for alle disse leddene er det hyppig symmetriske plager, det vil si at begge hender eller føtter er affisert. Noen kan imidlertid få plagene helt akutt med kraftige smerter, for eksempel i et kne. Morgenstivhet, dårlig kraft og røde, hovne ledd er typiske plager. Spesielt de små leddene i fingre og føtter kan tydelig vise betennelsen som pågår, mens andre ledd som hofte og kne er vanskeligere å undersøke på grunn av størrelsen på leddet og at det kan være vanskelig tilgjengelig for undersøkelse.
Hva skjer i leddet?
Når immunsystemet angriper et ledd og støtteapparatet rundt blir det en slagmark med stadige angrep fra cellene i immunforsvaret: Mange celler strømmer til, danner stoffer som reagerer med hverandre og som ødelegger omgivelsene. Kroppen sender mye væske til leddet og mange av stoffene som produseres reagerer direkte med smertefibre i vevet og gir hjernen smertesignaler.
Denne betennelsesprosessen fører til at leddet blir smertefullt, hovent, fungerer dårligere enn normalt, blir slarkete, men kan til slutt bli helt stivt.
Noen tall om leddgikt
Rundt 0.5 til 1 % av befolkningen har leddgikt. Kvinner rammes oftere enn menn (2.5:1), og hos disse kvinnene debuterer gjerne sykdommen ved overgangen fra ungdom til voksen, rett etter fødsel eller ved overgangsalderen. Denne kjensgjerningen gjør at mange tror en hormonell faktor spiller inn i sykdomsutviklingen. Barnløse kvinner har en økt risiko for leddgikt.
Sykdommens form varierer mye fra person til person. 10% er tilnærmet friske etter omtrent 2 år. 60-70% utvikler kronisk men mild sykdom. 20% utvikler den alvorligste formen med stadig ødeleggelse av ledd. For denne hardest angrepne gruppen har man tidligere anslått at livslengden reduseres med 3-10 år. Med god behandling synes det som om disse pasientene kan ha et normalt langt liv.
Rundt 120 barn får leddgikt hvert år og rundt 1400 voksne får stilt diagnosen i Norge hvert år. Leddgikt finnes i hele verden, og det er ikke mer leddgikt i fuktige klimaområder enn i tørre.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Sykdommen kan variere fra person til person og over tid. I perioder kan symptomene være sterke og plagsomme mens i andre perioder er plagene minimale.
Utfordringen for legen er å stille diagnosen tidlig og å skille den fra andre revmatiske sykdommer og fra andre sykdommer hvor tretthet, slitenhet og diffuse smerter er vanlig.
Hos mange pasienter er sykehistorien typisk: med morgenstivhet, typiske ledd som er angrepet, andre med leddgikt i familien. En kroppslig undersøkelse kan avsløre angrepne ledd med aktiv betennelse og revmatiske (ufarlige) knuter i huden. Røntgenbilder av leddene kan avsløre typiske forandringer i ledd og ben nær leddene. Dessuten vil laboratorieprøver kunne støtte diagnosen, spesielt er blodprosent, senkning og revmatoid faktor (revmatismeprøve, se under) interessant for legen. En lav blodprosent kan være viktigste årsak til trettheten og er et fenomen som opptrer ved mange kroniske sykdommer, og en forhøyet senkning er heller ikke spesifikt for revmatoid artritt.
Noen ord om revmatismeprøven - revmatoid faktor
Mange pasienter ber legen sin ta revmatismeprøven for å avklare om de har revmatisme eller ikke. Det er en misforståelse at revmatisk sykdom enkelt kan diagnostiseres ved hjelp av denne prøven.
Mellom 50 og 95 % av pasientene med leddgikt har en positiv revmatismeprøve. En del av dem har altså ikke utslag på denne prøven. Samtidig vil hele 5% av befolkningen ha utslag på denne prøven og mange av dem vil aldri utvikle leddgikt. Dessuten kan mange andre sykdommer gi utslag på revmatismeprøven. Denne prøven kan derfor bare brukes som en del i et større puslespill.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
