Fordommer og ubegrunnet skepsis
Hudekspert Per Helsing ved Rikshospitalet forteller at mange foreldre er svært skeptiske til å bruke kortisonpreparater på barnas eksem. Også på apotekene finnes det fremdeles mange fordommer mot bruken av kortison, sier Helsing.
Hva er egentlig kortison? Hydrokortison (eller kortisol) er et stoff som produseres i binyrebarken vår. Binyrene er små, men viktige organer som ligger ovenfor hver nyre. Her produseres også andre livsviktige hormoner.
Kortison som salve og krem ved hudsykdommer.
Mange har sikkert en kortisonsalve liggende i baderomsskapet. Kortison brukes mot psoriasis, eksemer og solforbrenning. Mange av salvene har i tillegg bakterie- eller soppdrepende stoffer i seg.
Kortisonsalvene deles opp i 4 grupper ut fra styrken:
milde (gruppe 1)
middels sterke (gruppe 2)
sterke (gruppe 3)
ekstra sterke (gruppe 4)
Salvene i gruppe 1 er reseptfrie i minstepakning, og de vanligste er Apocortal, Hydrokortison og Mildison. Salvene i de andre gruppene fås utlevert kun på resept. Til vanlige eksemplager holder det med gruppe 1-3. Til de fleste barn holder det med de to svakeste kremene.
Ved behandling av eksem er det fornuftig å starte med et sterkere stoff og så trappe ned i løpet av et par uker til lavere styrkegrader, eventuelt kan man bruke et sterkt og et svakt i en uke av gangen. Også svake salver skal trappes ned gradvis for å forhindre oppblussing av eksemet. Salvene skal smøres tynt på og gnis godt inn 1-3 ganger daglig, eventuelt krem om formiddagen og salve før natten.
I tillegg til salver og krem, finnes kortison som tabletter i forskjellige styrker, som injeksjoner til ledd, som intravenøse injeksjoner, som inhalasjon, som nesespray eller øyedråper.
Brukt med fornuft er kortison en av de mest verdifulle medisiner legen har tilgjengelig.
Bivirkningene
Hudspesialist Helsing begrunner dagens skepsis med frykt for bivirkninger som man tidligere så langt mer av.
Da kortison kom på markedet for over 40 år siden, kjente man lite til bivirkningene. Pasienter med kroniske hudlidelser kunne da ha et stort forbruk av sterke kortisonpreparater over lang tid. Resultatet ble at mange av dem utviklet bivirkninger: Tynn hud, strekkmerker og langsom sårtilheling.
Med forsiktighet: Brukes salvene på hud som er betent med bakterier vil infeksjonen kunne blusse opp. Generelle bivirkninger kan også komme hvis spesielt store hudområder behandles. Man skal være forsiktig med langvarig behandling eller sterke salver i ansiktet, i skrittet eller i armhulene.
I dag er man imidlertid godt kjent med bivirkningene, og dette er ikke noe stort problem med dagens behandlingsopplegg.
Det er et langt større problem at hudlidelser underbehandles, sier dr. Helsing. Det kan skyldes allmennlegers skepsis, apotekenes skepsis, eller at foreldre og pasienter ikke følger legens behandlingsopplegg. Et hovedproblem er at man slutter med kremene for raskt.
Til du blir bra - og litt til
Helsing anbefaler følgende opplegg:
Smør til du er helt bra
Fortsett så å smøre en uke til! De fleste smører til de er blitt litt bedre, og så slutter de. Ved å fortsette en uke etter at eksemet er vekk, gir du huden en sjanse til å normalisere seg.
Vedlikeholdsbehandling kan for eksempel være å smøre to dager i uka i 1 måned til for å forebygge at eksemet kommer tilbake.
Dette behandlingsopplegget kan godt gjentas to til tre ganger i året.
Dr. Helsing har opplevd at svært mange med eksemplager blir bra gjennom dette opplegget.
Hva hvis opplegget ikke er nok?
Da bør du i samråd med legen gå over til et opplegg som trygt kan gjentas og trygt kan brukes over lang tid.
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Petter Danbolt
Stedfortredende ansvarlig redaktør og COO: Terje Johansen
Redaktør: Ine Thereze Gransæter
Utgiverselskap: Aller Internett as
Hudeksperter opplever at mange personer med huplager blir underbehandlet fordi de har en ubegrunnet frykt for kortisonkremer.
Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
