De to mest berømte medisinene i historien er trolig penicillin og kortison. Kortison har vært i bruk i rundt 50 år og er en av de mest anvendelige medisinene som brukes i dag. En av de viktigste virkningene av kortison er å bremse immunsystemet, en virkning som er særlig viktig ved behandlingen av de autoimmune sykdommene.
Slik startet det:
I tiden fra 1935 til 1948 ble en rekke stoffer fra binyrene isolert av amerikanske forskere. Disse forskerne hadde oppdaget at stoffene produsert i binyrene var avgjørende for kroppens normale funksjoner.
Biokjemikerne Edward C. Kendall og Philip S. Hench prøvde ut stoffet kortison i behandlingen av pasienter med leddgikt - reumatoid artritt. Forsøkene hadde en enorm suksess, og produksjonsprosessene ble forbedret i årene som fulgte. Kostnaden pr gram kortison ble redusert fra 200 dollar i 1949 til 50 cent i 1965! I dag er kortison like viktig for medisinen som antibiotika.
Hva er egentlig kortison?
Hydrokortison (eller kortisol) er et stoff som produseres i binyrebarken. Binyrene er små, men viktige organer som ligger ovenfor hver nyre. Her produseres også andre hormoner: aldosteron (som spiller en viktig rolle i saltbalansen) og mannlige kjønnshormoner. I binyremargen produseres blant annet adrenalin.
Produksjonen av kortisol styres av et hormon fra hypofysen. Produksjonen er størst om morgenen men kan tidobles ved stress av psykisk eller fysisk art.
Syntetisk kortisol kalles kortison og har en del kjemiske forskjeller fra kroppens eget hormon. Et felles navn på kortisonliknende stoffer er glukokortikoider.
Hvordan påvirker kortison kroppen?
Kortison er et livsnødvendig stoff. Uten kortison kan ikke kroppen opprettholde sine funksjoner, noe som raskt vil føre til alvorlig sykdom og død. Kortison virker på alle kroppens celler og de fleste kjemiske prosesser og funksjoner er avhengig av kortison i en eller annen form. Dessuten har kortison en viktig funksjon ved stress eller skader på organismen og er viktig for at kroppen skal kunne overleve påkjenninger.
De viktigste områdene kortison virker på er:
Stoffskiftet
I motsetning til såkalte anabole steroider virker kortison katabolt, dvs at muskelbygging nedprioriteres, kroppens lagre tømmes for næringsstoffer og kortsiktige energibehov prioriteres høyt. Dette er viktig ved stressituasjoner.
Bremse immunforsvaret
Glukokortikoidene er de sterkeste bremser på immunsystemet som vi kjenner. Cellene i immunforsvaret hemmes av kortison, frigjøringen av mange stoffer i kroppen bremses, inkludert histamin ved allergiske reaksjoner.
Kortison er smertedempende og febernedsettende.
Denne virkningen er den viktigste gevinsten ved bruk av stoffet som medisin.
Kortison kan også være nødvendig for at andre hormoner skal kunne virke normalt.
Når man har brukt kortison som medisin over noe tid vil kroppen gradvis produsere mindre kortison selv. Derfor er det viktig at medisinmengden reduseres sakte over tid slik at kroppen kommer i gang med sin egen produksjon igjen. Slutter man brått med kortisontabletter vil kroppen være uten dette livsviktige stoffet og pasienten vil raskt bli svært alvorlig syk.
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Petter Danbolt
Stedfortredende ansvarlig redaktør og COO: Terje Johansen
Redaktør: Ine Thereze Gransæter
Utgiverselskap: Aller Internett as
Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
