header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Blod og lymfe
Trøtt og slapp - har du for mye jern i kroppen?
For mye jern og for lite jern - begge deler er ugunstig. For mye jern i kroppen (hemokromatose) er mer vanlig enn du tror!




Av: Roar Pedersen, lege

teaser

Hemokromatose
Hemokromatose er en tilstand med for mye jern i kroppen. I Norge er hemokromatose den vanligste arvelige tilstanden som legevitenskapen kjenner til. Imidlertid er kunnskapen om denne tilstanden noen ganger sparsom, selv hos helsepersonell. Man regner med at en halv prosent av befolkningen har denne sykdommen i en eller annen grad. Og over en halv million nordmenn er bærere av genet for denne sykdommen, som fører til et for høyt opptak av jern fra tarmen.

Hvorfor er hemokromatose skadelig?
For mye jern i kroppen fører til avleiringer i forskjellige organer, oftest leveren, bukspyttkjertelen, ledd og hjertet. Funksjonen til disse organene kan påvirkes og gi plagsomme symptomer: 

Impotens og sukkersyke er sykdommer som kan utvikles på grunn av jernavleiringer.

Leddsmerter, trøtthet og slapphet kan være symptomene på hemokromatose i et tidlig stadium, og mange kan gå i lengre tid uten at diagnosen blir oppdaget.

Er det lett å stille diagnosen?
Det er en utbredt misforståelse at blodprosenten eller hemoglobinverdier gir sannheten om kroppens jernstatus. For å stille diagnosen må legen måle hvor stor del av en spesiell type proteiner er mettet med jern. Dette kalles transferrinmetning. Er den over 50% i to prøver er det mistanke om hemokromatose. Senere i utviklingen stiger ferritinverdien til verdier over 150-200 for kvinner og 200-300 for menn. Ferritin kan imidlertid stige ved mange andre tilstander og er ikke alene enstydende med hemokromatose.

Når legen ser at det er forhøyede verdier av jern i kroppen er det aktuelt å ta en gentest. Hvis denne også slår positivt ut for hemokromatosegenet er diagnosen sikker. En sjelden gang er det nødvendig å ta en vevsprøve av leveren for å sikre diagnosen.

Blodtapping!
Behandlingen er svært enkel. Pasienten må tappes for blod, gjerne en halv liter ukentlig til og begynne med, senere sjeldnere. Underveis måles jerninnholdet i blodprøvene til man kommer ned på et akseptabelt nivå.

Pasienten opplever gjerne stor bedring på allmenntilstanden etter en blodtapping. Som regel kan det holde med 4-8 behandlinger pr år, men behandlingen er livslang.

Oppdages sykdom før det har skjedd organskader, vil personer med hemokromatose leve like lenge og godt som andre.

Andre tips til deg med hemokromatose!
Unngå jernholdige kosttilskudd eller vitamintabletter, og begrens bruken av C-vitaminer.

Siden denne sykdommen er arvelig er det naturlig å sjekke alle søsken, barn og foreldre til pasienter med hemokromatose. Dette kan gjøres etter fylte 15 år.


Les mer om: blod og lymfe


Oppdatert: 10. February 2004

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege