| Angst Generalisert angstlidelse |
Er du plaget av en stadig følelse av nervøsitet, ubehag og angst som du ikke riktig kan forklare? Har du mange kroppslige plager i forbindelse med dette? Da kan det hende at du har det som kalles generalisert angstlidelse. Man snakker gjerne om "frittflytende angst"
Hva er generalisert angstlidelse? Dette er en angsttilstand som i motsetning til fobiene ikke er begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter, vi snakker gjerne om en frittflytende angst. De som har dette kan ha ulike plager som vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet eller ubehag i øvre del av magen. Man er ofte redd for at en selv eller en slektning snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke. I løpet av livet vil 1 av 20 mennesker få en slik lidelse, noe flere kvinner enn menn. Starten er gjerne snikende og kommer ofte i sammenheng med at man er utsatt for ulike belastninger over lengre tid. Hvor kan jeg få hjelp? De fleste som har generalisert angst behandles av allmennpraktiserende leger. Dersom plagene er store eller dersom man har tilleggsproblemer som for eksempel depresjon, vil man kunne bli henvist videre til spesialist, for eksempel til en psykiatrisk poliklinikk. Hva slags behandling finnes? For de som har lettere plager vil ofte støttende samtaler være tilstrekkelig. Man kan da prøve å finne fram til hva som gir mest angst og hvordan man kan redusere denne angsten. Man kan kartlegge de største påkjenningene i livet og snakke om hvordan man enten kan forsone seg med dette eller prøve å endre på det som tynger. Det er viktig å være klar over at det ikke er farlig å ha slik angst selv om det kan være plagsomt. Avspenningsøvelser og fysisk aktivitet kan også være nyttig. De som har større plager vil ofte få tilbud om medisiner. Det finnes flere aktuelle typer som alle har sine fordeler og ulemper. Det kan være fornuftig å prøve et av midlene mot depresjon (SSRI) som for mange vil kunne redusere angsten og kanskje være særlig til nytte for de som samtidig er plaget med depresjon. Disse midlene har relativt lite bivirkninger og er ikke vanedannende, men man må være klar over at det tar minst 2 uker før man kan regne med å merke noen endring. Tidligere ble beroligende medisiner av typen benzodiazepiner anbefalt, slik som for eksempel Sobril eller Vival. Disse virker raskt og reduserer angsten, men når virkningen går ut er angsten minst like ille og det er derfor stor fare for å bli avhengig av slike midler. Det er også vanskelig å lære seg å mestre angsten når man bruker denne type medikamenter, ettersom en forutsetning ofte er at man tåler å kjenne noe angst for å oppleve at angsten gradvis reduseres. Andre aktuelle midler er buspiron og betablokkere. Buspiron er et middel mot angst som ikke gir avhengighet, mens betablokkere kan dempe fysiske plager som hjertebank og skjelving på hendene. De som blir henvist videre til spesialist vil kunne få tilbud om ulike former for psykoterapi. Noen vil kanskje kunne ha nytte av behandling som går ut på å få større innsikt i egen situasjon. Terapi som mer målrettet fokuserer på hvordan man tenker omkring angsten og hvordan man kan endre uhensiktsmessig atferd (kognitiv atferdsterapi), kan også være aktuelt. |
|
Oppdatert:
12. March 2009 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
