Gastro betyr magesekk, skopi betyr å kikke. Gastroskopi er derfor en undersøkelse som tillater legen å kikke direkte på innsiden av magesekken din ved hjelp av en tynn slange med et miniatyrkamera
Av: Ann Cathrin Reichelt, lege
Hva er gastroskopi?
Gastro betyr magesekk, skopi betyr å kikke. Gastroskopi er derfor en undersøkelse som tillater legen å kikke direkte på innsiden av magesekken din. Et gastroskop er et tynt langt fleksibelt rør som inneholder fiberoptikk. I den undersøkende enden sitter et miniatyrkamera med svært vid vinkel.
Undersøkelsen foregår med pasienten liggende på siden på en seng. Gastroskopet føres forsiktig ned spiserøret ved at pasienten svelger. Når kameraet har kommet ned i magesekken, blåses det inn litt luft, slik at det blir god oversikt. De fleste som har fått utført gastroskopi, finner undersøkelsen kun lett ubehagelig.
Utstyret kan også kobles til en TV, slik at hele undersøkelsen kan ses på TV-skjermen. Det kan også tas opp på video, dette kan være nyttig for å sammenligne før og etter og vurdere effekten av behandling.
Gjennom gastroskopien får legen undersøkt både spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen.
Når er det aktuelt å gjøre gastroskopi?
Gastroskopi er som regel først aktuelt etter at man har prøvd å finne ut av symptomer fra magen på andre måter. De vanligste grunnene til at legen ønsker at du skal bli undersøkt med gastroskopi er:
-Mistanke om magesår
-Blødning fra tarmkanalen
-Se etter forsnevring av spiserøret
-Se etter og fjerne polypper i magesekken
-Se etter svulster i magesekken
-Kroniske plager med sure oppstøt
-Ved mistanke om cøliaki, for å kunne ta vevsprøver fra tynntarmen
Gastroskopien skjer på en poliklinikk på sykehuset, eller hos privatpraktiserende spesialist. Hele undersøkelsen varer mellom ca. 5 og 20 minutter.
Gastroskopi er mer enn en undersøkelse:
Bilder.
Dersom legen gjør noen funn ved undersøkelsen, for eksempel et magesår, kan han ta bilder av det, både som dokumentasjon, og for senere å kunne se på effekten av behandling.
Vevsprøver.
Han kan også ta prøver fra slimhinnen gjennom en ørliten tang. Slike vevsprøver kalles biopsier, og gjør ikke vondt. Det at legen tar vevsprøver betyr ikke nødvendigvis at han mistenker kreft! Det er rutine å ta vevsprøve under gastroskopi, og ved siden av å se etter kreftceller, kan man se etter tegn til betennelse og bakterievekst.
Behandling.
Dersom legen finner polypper, kan disse ofte også fjernes samtidig. Dette er også smertefritt. Ser legen pågående blødning et eller annet sted i slimhinnen, kan denne stanses.
Dersom legen finner at du har trange partier eller innsvevringer i spiserøret, kan han utvide disse ved hjelp av en ballong som blåses opp under undersøkelsen.
Hvordan forbereder jeg meg?
Du må møte fastende til denne undersøkelsen, slik at ikke biter av ufordøyd mat skal ligge i veien for gastroskopet. Dersom du er satt opp til time på formiddagen, bør du ikke spise eller drikke noe etter midnatt kvelden før. Dersom du er satt opp på ettermiddagen, kan du drikke, men ikke spise, til frokost, siden faste.
Du skal fortsette å ta alle dine faste medisiner selv om du skal til gastroskopi. Dette gjelder ikke syrenøytraliserende medisiner, som du skal la være å ta den dagen du skal til undersøkelsen. Dersom du bruker insulin, bør du snakke med legen din om hvordan du skal forholde deg.
Du skal ikke røyke de siste to timene før du skal til gastroskopi, da dette kan endre på den normale fargen i slimhinnene i magesekken.
Får jeg bedøvelse?
Det er vanlig å gi personer som selv ønsker det beroligende medisiner en times tid før selve undersøkelsen. Dette gjør det lettere å slappe av.
Under selve undersøkelsen er det vanlig å først spraye lokalbedøvelse i svelget, både for å minske eventuelle smerter, og for å gjøre brekningsrefleksen mindre.
Er gastroskopi farlig?
Enhver medisinsk undersøkelse innebærer en viss risiko. Gastroskopi er allikevel en svært trygg undersøkelse. Den utføres kun av drevne fagfolk, og den mulige helsegevinsten er langt større enn risikoen.
Den vanligste komplikasjonen er rifter eller hull (perforering) i slimhinnen i magesekken eller spiserøret, som av og til må sys.
Man kan også få blødning når det blir tatt vevsprøver eller fjernet polypper. Disse blødningene er som regel minimale, og dersom de ikke raskt stopper av seg selv, kan de stanses ved å varme opp området (kauterisering) -dette er også smertefritt.
Både perforasjon og blødning er sjeldne komplikasjoner.
