Endometriose er ganske vanlig, særlig hos kvinner over 30 år. Det kan føre til sterke magesmerter, unormale blødninger og ufrivillig barnløshet.
Av: Ann Cathrin Reichelt, lege
Hva er endometriose?
Endometriet er det vevet som kler innsiden av livmoren. I takt med hormonelle forandringer i løpet av menstruasjonssyklus, blir dette vevet tykkere, og blir støtt ut ved selve menstruasjonen.
Endometriose er en tilstand der endometrievev ligger feilplassert på andre steder i kroppen enn i livmoren, vanligvis på forskjellige steder i bukhulen, men kan i sjeldnere tilfeller finnes på helt andre steder i kroppen slik som i lungene. Vevet blir på samme måte som endometriet i livmoren stimulert av hormonendringer, og vokser og kan blø. Dette kan igjen føre til opphopning av arrvev. Både blødning og arrvev kan gi opphav til smerter.
Endometriose er nokså vanlig, særlig hos kvinner over 30 år. Selv om det finnes ulike teorier for hvordan endometriose kan oppstå, er spørsmålet fortsatt ubesvart.
Hva er symptomene på endometriose?
Endometriose kan gi opphav til sterke magesmerter og uregelmessig / unormale blødninger, vanligvis i tiden rundt menstruasjonen.
Smerter i forbindelse med samleie (dysparenuri) er også et vanlig symptom. Noen kan også ha smerter i forbindelse med vannlating eller avføring.
Endometriose er forbundet med økt forekomst av ufrivillig barnløshet. Derfor skjer det ganske ofte at endometriose ikke blir diagnostisert før kvinnen har problemer med å bli gravid. Men det er også fullt mulig å ha endometriose uten å ha symptomer av det.
Under graviditet og etter overgangsalder minsker nivået av det kvinnelige kjønnshormonen østrogen i kvinnekroppen. I løpet av en graviditet og etter overgangsalder minsker derfor ofte plagene, ettersom vekst og blødning av endometrievevet er avhengig av østrogenstimulering. Kvinner med endometriose som etter overgangsalder starter med østrogenbehandling mot overgangsalderplager, kan få tilbake endometrioseplagene.
Hvordan stilles diagnosen?
Vanligvis får legen en mistanke om endometriose ved å høre om typiske plager, og ved at endometriose-vev av og til kan kjennes som ømme punkter ved underlivsundersøkelse. Ultralyd brukes også mye, men kan ikke stille en sikker diagnose.
Sikker diagnose kan man først gi etter et kirurgisk inngrep. Det minst dramatiske er såkalt kikkhullskirurgi, laparoskopi. Da kan man også ta vevsprøve (biopsi), som kan undersøkes med mikroskop for sikker diagnose. Ved en åpen operasjon (laparotomi) kan man lettest fjerne det meste av endometrievevet, men dette er en stor operasjon.
Dessverre er det slik at selv om man fjerner alt synlig endometrievev, har det en tendens til å komme tilbake hos noen.
Hvordan kan endometriose behandles?
Endometriose kan som sagt være helt uten symptomer, og derfor bør det være en klar hensikt med behandlingen. Behandlingsmetoden avhenger av om man ønsker å behandle smerter, fremme graviditetssjansen eller å hindre videre utvikling av sykdommen.
Endometriose behandles enten med medisiner eller med en operasjon.
Medikamenter:
Man kan tenke at den medisinske behandlingen virker på to hovedmåter: 1) enten får medisinene kroppen din til å tro at den er gravid, eller 2) de får kroppen til å tro at den er kommet i overgangsalder. Begge deler får kroppen til å slutte å produsere de signalene som får endometriet til å vokse og blø.
En slik behandling med hormoner kan lindre smerter, men den øker ikke sjansen for å bli gravid.
Behandlingstiden med hormoner er vanligvis mellom 6 til 9 måneder. Det er imidlertid ikke så uvanlig at endometriosen kommer tilbake etter en tid. Hormonbehandlingen kan da gjentas.
Behandlingen av endometriose er en spesialistoppgave. Behandlingen med hormoner gir nokså ofte bivirkninger, og tett samråd med behandlende lege er nødvendig.
Smertestillende medisiner:
Både reseptfrie og sterkere smertestillende kan hjelpe til med å lindre plager, men de fjerner ikke årsaken til plagene, selve endometriosen. Det er vanlig å forsøke medisiner som både er smertestillende og betennelsesdempende (NSAID).
Kirurgisk behandling:
Ved kikkhulls-kirurgi (laparoskopi) kan man fjerne endometrievev ved en brenner eller en laser. På samme måte kan man fjerne eller løsne på sammenvoksninger / arrdannelser og på den måten lindre plager.
Dersom kvinnen nærmer seg overgangsalderen, eller har helt invalidiserende symptomer, kan det komme på tale å fjerne eggstokkene og livmoren.
Det er per i dag ulike meninger om kirurgisk behandling øker muligheten for å bli gravid. Assistert befruktning vil ofte være det beste alternativet for den som er langvarig ufrivillig barnløs på grunn av endometriose.
Oppdatert 28.07.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Kilder:
-Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim B-I. Obstetrikk og gynekologi. Gyldendal Akademisk, 2004
-Norsk gynekologisk forening. Gynekologiske veiledninger. Den norske lægeforening, 2004.
Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
