| Kreft Sæduttak svir på pungen |
|
Unge menn med testikkelkreft blir ofte oppfordret til å fryse ned sæd før behandling. Men når de så skal ta den i bruk, må de på grunn av nye regler betale i dyre dommer. -En ekstrabelastning, sier generalsekretæren i Den Norske Kreftforeningen. Sæduttak svir på pungen etter kreft Helseministeren må se på de alvorlige konsekvensene som den nye egenandelen på prøverørsbefruktning har for unge menn som er rammet av testikkelkreft, oppfordrer Ungdomsgruppen i Den Norske Kreftforening. Mange av deres medlemmer ble oppfordret av helsevesenet til å fryse ned sæden sin da de ble syke, men når de så skal ta den i bruk må de betale dyrt for å kunne få barn. - Dette rammer de som allerede ligger nede, sier styreleder for Ungdomsgruppen, Tormod Ludvigsen (bildet), som får støtte i sitt krav fra både fagfolk og politikere. Nye regler fra 1.januar Egenandel på prøverørsbefruktning ble innført 1. januar i 2002. I et brev til Helseministeren datert 4. april i år krever Ungdomsgruppen (UG) i Den Norske Kreftforening (DNK) at deres medlemmer slipper unna egenandelskravet. I dag har foreningen ennå ikke fått svar fra helseministeren på sitt krav. - Tvinges til barnløshet I brevet til helseministeren skriver UG at unge menn som rammes av kreft, og som ønsker å benytte seg av nedfrosset sæd ved prøverørsmetoden, sitter med en regning på opp mot 100 000 kroner. Dette fordi par ofte må gjennom tre til fire forsøk for å oppnå drømmen om å bli foreldre, og hvert forsøk innebærer 25 000 kroner i egenandel. UG ønsker derfor at deres medlemmer blir unntatt kravet om egenbetaling ved prøverørsbefruktning. - Vedtaket om egenadel på prøverørsbefruktning har ført til at enkelte av våre medlemmer blir tvunget til barnløshet på grunn av manglende økonomi. Vi vet allerede at halvparten av alle unge kreftpasienter får økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdommen. Dette kommer i tillegg til den psykiske belastningen det er å få vite at du ikke har mulighet til å få oppfylt drømmen om barn, sier Ludvigsen. Alvheim: - burde være en kurant sak Stortingsrepresentant og leder for Stortingets sosialkomité, John I. Alvheim, støtter UGs krav. Han synes det er rimelig at tidligere kreftpasienter som har fått nedfrosset sæd for senere kunstig befruktning, får dekket alle sine utgifter. - Det burde være en kurant sak for departementet å ordne opp i dette om det er vilje til å gjøre det. Jeg vil på egnet måte kontakte helseministeren i sakens anledning, og håper det vil føre til et positivt resultat, sier Alvheim på spørsmål fra kreft.no 60 prosent ønsker å bli fedre Professor dr.med. Sophie D. Fosså (bildet) ved Det norske radiumhospital, var sammen med nettopp Tormod Ludvigsen og sosionom Bente Kringlebotten i Den Norske Kreftforening, representert på en høring i Stortingets sosialkomité 14. november i fjor. Der vektla de kreftbehandling, behovet for prøverørsbefruktning og de konsekvenser som en egenandel vil påføre en allerede svak gruppe. - Det er 230 nye tilfeller av testikkelkreft hvert år. 120 av disse tar imot tilbudet om å fryse ned sæd til bruk ved en eventuell prøverørsbefruktning etter avsluttet kreftbehandling. Ved diagnosen ønsker 60 prosent å bli fedre etter behandlingen, forteller Fosså. Høy risiko for psykiske problemer Mellom 30 og 40 tidligere mannlige kreftpasienter forsøker hvert år prøverørsbefruktning. Fosså mener at bevaring eller rehabilitering av fruktbarhet har stor psykologisk betydning for gjennomføring av behandlingen. - Dette er særlig viktig for unge testikkelkreft-pasienter som har høy risiko for å få psykiske problemer. De medisinsk mulige tiltakene må bli økonomisk bærbare for unge kreftpasienter som strever med å finne veien til normal tilværelse, sier hun. - Økonomien en tilleggsbekymring Generalsekretær Lilly Christensen i Den Norske Kreftforening håper at Stortinget og regjeringen vil åpne for at unge kreftpasienter som vil forsøke prøverørsbefruktning, ikke blir stoppet av økonomiske årsaker. - Unge mennesker som opplever kreftdiagnosen tidlig i livet har store bekymringer på flere områder. At de i tillegg nærmest blir fraskrevet muligheten til å bli foreldre er en stor tilleggsbelastning. DNK ønsker at unge kreftpasienter som vil bli foreldre ved hjelp av prøverørsbehandling ikke blir belastet økonomisk, sier generalsekretæren. |
Oppdatert:
01. January 2000 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
