header
ds-gs-sokknapp ds-gs-gslogo
 
 

 Hovedmeny:
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status
 Diskusjon
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Mobil helse
 Helsebøker
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Kreft
Sæduttak svir på pungen
Unge menn med testikkelkreft blir ofte oppfordret til å fryse ned sæd før behandling. Men når de så skal ta den i bruk, må de på grunn av nye regler betale i dyre dommer. -En ekstrabelastning, sier generalsekretæren i Den Norske Kreftforeningen.

Av: Den Norske Kreftforening

Relaterte senter:
For menn
Kreft
Sæduttak svir på pungen etter kreft
Helseministeren må se på de alvorlige konsekvensene som den nye egenandelen på prøverørsbefruktning har for unge menn som er rammet av testikkelkreft, oppfordrer Ungdomsgruppen i Den Norske Kreftforening.

Mange av deres medlemmer ble oppfordret av helsevesenet til å fryse ned sæden sin da de ble syke, men når de så skal ta den i bruk må de betale dyrt for å kunne få barn.

- Dette rammer de som allerede ligger nede, sier styreleder for Ungdomsgruppen, Tormod Ludvigsen (bildet), som får støtte i sitt krav fra både fagfolk og politikere.


Nye regler fra 1.januar
Egenandel på prøverørsbefruktning ble innført 1. januar i 2002. I et brev til Helseministeren datert 4. april i år krever Ungdomsgruppen (UG) i Den Norske Kreftforening (DNK) at deres medlemmer slipper unna egenandelskravet.

I dag har foreningen ennå ikke fått svar fra helseministeren på sitt krav.

- Tvinges til barnløshet
I brevet til helseministeren skriver UG at unge menn som rammes av kreft, og som ønsker å benytte seg av nedfrosset sæd ved prøverørsmetoden, sitter med en regning på opp mot 100 000 kroner. Dette fordi par ofte må gjennom tre til fire forsøk for å oppnå drømmen om å bli foreldre, og hvert forsøk innebærer 25 000 kroner i egenandel. UG ønsker derfor at deres medlemmer blir unntatt kravet om egenbetaling ved prøverørsbefruktning.

- Vedtaket om egenadel på prøverørsbefruktning har ført til at enkelte av våre medlemmer blir tvunget til barnløshet på grunn av manglende økonomi.

Vi vet allerede at halvparten av alle unge kreftpasienter får økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdommen. Dette kommer i tillegg til den psykiske belastningen det er å få vite at du ikke har mulighet til å få oppfylt drømmen om barn, sier Ludvigsen.

Alvheim: - burde være en kurant sak
Stortingsrepresentant og leder for Stortingets sosialkomité, John I. Alvheim, støtter UGs krav. Han synes det er rimelig at tidligere kreftpasienter som har fått nedfrosset sæd for senere kunstig befruktning, får dekket alle sine utgifter.

- Det burde være en kurant sak for departementet å ordne opp i dette om det er vilje til å gjøre det. Jeg vil på egnet måte kontakte helseministeren i sakens anledning, og håper det vil føre til et positivt resultat, sier Alvheim på spørsmål fra kreft.no

60 prosent ønsker å bli fedre
Professor dr.med. Sophie D. Fosså (bildet) ved Det norske radiumhospital, var sammen med nettopp Tormod Ludvigsen og sosionom Bente Kringlebotten i Den Norske Kreftforening, representert på en høring i Stortingets sosialkomité 14. november i fjor.

Der vektla de kreftbehandling, behovet for prøverørsbefruktning og de konsekvenser som en egenandel vil påføre en allerede svak gruppe.

- Det er 230 nye tilfeller av testikkelkreft hvert år. 120 av disse tar imot tilbudet om å fryse ned sæd til bruk ved en eventuell prøverørsbefruktning etter avsluttet kreftbehandling. Ved diagnosen ønsker 60 prosent å bli fedre etter behandlingen, forteller Fosså.

Høy risiko for psykiske problemer
Mellom 30 og 40 tidligere mannlige kreftpasienter forsøker hvert år prøverørsbefruktning. Fosså mener at bevaring eller rehabilitering av fruktbarhet har stor psykologisk betydning for gjennomføring av behandlingen.

- Dette er særlig viktig for unge testikkelkreft-pasienter som har høy risiko for å få psykiske problemer. De medisinsk mulige tiltakene må bli økonomisk bærbare for unge kreftpasienter som strever med å finne veien til normal tilværelse, sier hun.

- Økonomien en tilleggsbekymring
Generalsekretær Lilly Christensen i Den Norske Kreftforening håper at Stortinget og regjeringen vil åpne for at unge kreftpasienter som vil forsøke prøverørsbefruktning, ikke blir stoppet av økonomiske årsaker.

- Unge mennesker som opplever kreftdiagnosen tidlig i livet har store bekymringer på flere områder. At de i tillegg nærmest blir fraskrevet muligheten til å bli foreldre er en stor tilleggsbelastning. DNK ønsker at unge kreftpasienter som vil bli foreldre ved hjelp av prøverørsbehandling ikke blir belastet økonomisk, sier generalsekretæren.
Les mer om: .fagfelt, 23 kreft, for menn, kreft


Oppdatert: 01. January 2000

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   





 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
-Om oss
-Kontakt oss
-Ønsker du å annonsere?
-Vilkår for tjenesten
-Feilmelding
-Bruk av helseinfo på nett
-Reklame og sponsing på Lommelegen
-Dine kommentarer
-Forslag til innhold
-Tips noen om Lommelegen
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Petter Danbolt
Stedfortredende ansvarlig redaktør og COO: Terje Johansen
Redaktør: Ine Thereze Gransæter
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller