header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Røykeslutt
Proffe røykestumpere best
Leger, jordmødres og sykepleieres forsøk på å få folk til å stumpe røyken preller av som vann på gåsa. Profesjonelle må til for effektiv røykeslutt.

Av: Den Norske Kreftforening

teaser

Røykere får liten hjelp av helsepersonell
Det har liten eller ingen effekt når leger, sykepleiere og jordmødre innimellom andre arbeidsoppgaver prøver å påvirke sine pasienter til å stumpe røyken.

Røykeavvenning er mest vellykket når det gjøres over tid av fagfolk som er opplært til det, viser ny studie. At proffe røykeavennere er best bekreftes av norsk professor og kreftekspert.

Korte samtaler null effekt
I en travel sykehushverdag er det vanskelig for sykehuspersonalet å finne tid og anledning til å drive røykeavvenning.

Nå viser flere studier, blant annet fra Danmark og Storbritannia, at korte samtaler med personell som har stort arbeidspress og liten ekspertise og øvelse innenfor røykeavvenning, ikke har noen effekt. Dette kommer frem i en helt ny oversiktstudie gjengitt i det medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

Proffe røykavvennere best
Det som virker er omfattende atferdsstøtte og veiledning av personale som har opplæring og erfaring med røykeavvenning. I Storbritannia har det nasjonale helsevesenet, National Health Service (NHS), tatt konsekvensen av dette og opprettet egne røykeavvenningsenheter over hele landet.

Målet er at også sykehusene skal henvise pasienter dit, eller bruke kompetansen og ressursene som er samlet der til å hjelpe sine pasienter til å stumpe røyken, skriver det medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

Nytter ikke med sporadisk kontakt
- Artikkelen bekrefter resultatet av en større gjennomgang av røykeavvenningstiltak som ble foretatt av Statens Beredning för medisinsk utvÀrdering (SBU) i Sverige, sier professor dr. med. Stener Kvinnsland (bildet), nytilsatt avdelingsleder ved Haukeland sykehus og generalsekretær i Den internasjonale kreftunionen (UICC).

Han mener det er viktig at leger, sykepleiere og jordmødre engasjerer seg i å hjelpe pasienten til å slutte å røyke. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at helsepersonell har sporadisk kontakt med pasienten. Røykeavvenning må skje over tid og har best effekt når det står fagfolk bak, ifølge Kvinnsland.

- Det råder nå full enighet i kreftforeningene i de fleste land om at vi nå må sette flere krefter inn på å drive røykeavvenning overfor de som røyker. Ved å få flere til å slutte å røyke i dag, kan vi få store helsegevinster tidligere - i stedet for å vente en hel generasjon på resultatene, sier Stener Kvinnsland bestemt.

Jordmødrene har ikke tid
- Hverdagen på fødeavdelingen og barselavdelingen er ikke egnet for å drive aktiv røykeavvenning. Det mener jordmor Greta Jacobsen ved fødeavdelingen på Sykehuset Buskerud.

Ifølge Jacobsen er en fødende kvinne eller nybakt mor som har røykt hele svangerskapet ikke spesielt motivert for å slutte nettopp da.

- Rett tidspunkt for å motivere moren til å slutte er når hun er gravid og går til svangerskapskontroll, mener jordmoren ved Sykehuset Buskerud.

Stor gevinst ved røykeslutt
- Det er store helsegevinster å hente ved røykeslutt, sier seksjonsleder for forebyggende informasjon Trude Jægtvik (bildet) i Den Norske Kreftforening. Hun viser til flere studier som bekrefter dette.

Etter fem år er for eksempel risikoen for å dø av lungekreft redusert halvveis ned mot risikoen hos ikke-røykerne. Forskning viser også at røykemønsteret ser ut til å gå i arv fra foreldre til ungdom. Man kan si at røykfrie voksne gir røykfrie barn.

Undersøkelser viser at blant ungdom med røykfrie foreldre røyker bare fem prosent daglig. Når en av foreldrene røyker, røyker ti prosent daglig, og når begge foreldrene røyker er 15 prosent dagligrøykere.

- Må forebygge
Trude Jægtvik understreker at det er viktig å ta tak i røykeproblemet fra flere vinkler, blant annet å forebygge at barn og unge begynner å røyke. Den Norske Kreftforening har derfor prosjekter rettet mot de yngre aldersgruppene.

- Den Norske Kreftforening er nå i en fase hvor vi vurderer å gå aktivt inn i arbeidet med røykeslutt. Samtidig er det viktig å fortsette med det langsiktige forebyggende arbeidet mot barn og unge, understreker Trude Jægtvik.
Les mer om: kreft, røykeslutt


Oppdatert: 7. August 2003

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege