Av: Den Norske Kreftforening

Relaterte artikler:

Viktige telefonnumre og lenker
Strupekreft
Alt om lungekreft
Kreft - hva nå?

Relaterte senter:

Rettigheter
Kreft

Spørsmål du kan stille din lege ved kreft
National Health Service i England og Wales har i et veiledningshefte for kreftpasienter foreslått femti spørsmål som pasientene kan stille sin lege. Kreft.no har bedt kreftlege Knut Fjæstad på Kreftavdelingen ved Sentralsjukehuset i Hedmark på Hamar besvare spørsmålene ut fra norske forhold. Det viser seg blant annet at det i England er langt lettere å komme til en kreftspesialist og lettere å bestemme hvor man vil dø enn i Norge.

Sikrer pasienters rettigheter
Kreft.no National Health Service (NHS) Cancer Care i England og Wales publiserte nylig en veileder for kreftpasienter. Den inneholder en rekke spørsmål som man anbefaler kreftpasientene å stille sin lege.
- Et virkelig flott hjelpemiddel for å sikre pasientenes rettigheter. Idéen er godt egnet også for norske forhold, sier Merete Furuberg (bildet).
Furuberg er leder for Underlivskreftforeningen, den siste pasientforeningen som ble tilsluttet Den Norske Kreftforening. -Norske myndigheter burde absolutt gripe fatt i ideen og omarbeide den til norske forhold, foreslår Furuberg.

Tre hoveddeler
Den britiske veilederen for kreftpasienter er delt i tre deler:

• Om diagnose
• Om behandling og pleie
• Palliativ behandling/lindringsbehandling og omsorg.
  

National Health Service lister opp 50 viktige spørsmål som kreftpasientene kan stille sin lege.

Kreft.no valgte ut en del representative spørsmål, og ba for sammenligningens skyld avdelingsoverlege og kreftspesialist Knut Fjæstad på Kreftavdelingen ved Sentralsjukehuset i Hedmark på Hamar om å besvare spørsmålene ut fra norske forhold.

Dette er spørsmålene
- du bør stille legen,
- med svarene i den engelske veilederen
- og dette er hvordan den norske kreftspesialisten besvarer de samme spørsmålene:

Om din diagnose

1. Hvor fort kan jeg bli undersøkt?
   
   Det britiske svaret:
   Hvis din fastlege mener du trenger rask undersøkelse, skal du undersøkes på sykehus innen to uker.
   Kreftspesialist Fjæstad:
   To ukers ventetid er en rimelig standard også i Norge.
2. Blir jeg henvist til en kreftspesialist?
   
   Det britiske svaret:
   Du skal henvises til en kreftspesialist.
   
   Kreftspesialist Fjæstad:
   I Norge blir du henvist til kreftspesialist (onkolog) dersom dette er nødvendig for å bestemme behandling ut over den kirurgiske. De fleste pasienter blir IKKE henvist til kreftspesialist (onkolog), da behandling og oppfølging kan foretas like godt uten denne kontakten.
3. Hvem kan jeg ringe når spørsmål senere dukker opp? Kan jeg avtale ny konsultasjon? Har jeg rett til å få diagnosen vurdert på nytt?
   
   Det britiske svaret:
   Helsepersonell skal være tilgjengelig for deg og dine spørsmål - enten du velger å ringe eller ønsker en ny konsultasjon. Du har anledning til å be om at diagnosen vurderes på nytt.
   
   Kreftspesialist Fjæstad:
   Her i landet skal man ha én fastlege og én behandlingsansvarlig lege på sykehus som kan kontaktes ved behov. De to i fellesskap har det faglige ansvaret for deg. Du har for øvrig rett til en fornyet vurdering, det vil si vurdering av en annen lege/spesialist, eventuelt også på annet sykehus.
   
   Om behandling og pleie
   
4. Er min lege spesialist på min form for kreft? Og er dette avgjørende?
   
   Det britiske svaret:
   Dersom du har en kreftform hvor dette er avgjørende, skal du henvises til en spesialist.
   
   Kreftspesialist Fjæstad:
   De fleste leger er ikke spesialister på enkeltformer for kreft. Dersom legen er i tvil, forutsettes det selvfølgelig at de kontakter spesialist på et nivå over. Dersom du har en kreftform hvor det er avgjørende at en superspesialist kommer inn i bildet skal selvfølgelig din sykdomstilstand diskuteres med vedkommende eller henvises dit.
   
5. Kan jeg få slik behandling på mitt nærmeste sykehus?
   
   Det britiske svaret:
   Ja, lokale sykehus skal kunne tilby slik behandling.
   
   Kreftspesialist Fjæstad:
   På nærmeste sykehus (lokalsykehus) kan du vanligvis behandles for de vanligste former for kreft. Ved mer sjeldne eller kompliserte tilfeller må pasienten henvises til sentralsykehus/regionsykehus.
   
6. Hvem kontakter jeg med spørsmål etter at min behandling er avsluttet?
   
   Det britiske svaret:
   Dine behandlere skal opplyse deg om hvem som har ansvar for å følge deg opp, og hvordan du kommer i kontakt med vedkommende.
   
   Kreftspesialist Fjæstad:
   Etter avsluttet behandling er det fortsatt fastlege og behandlingsansvarlig lege på sykehus som i fellesskap har ansvaret for oppfølging.
   
   Palliativ behandling og omsorg
   
7. Hvem andre kan jeg snakke med om hva jeg føler? Hvilken støtte får min nærmeste familie?
   
   Det britiske svaret:
   Både du og din familie har krav på god støtte både praktisk og følelsesmessig til en hver tid.
   
   Kreftspesialist Fjæstad:
   Pasienten må kunne snakke med sin fastlege, behandlingsansvarlig lege, eventuelt annet kompetent helsepersonell hvis de ønsker det. Pasienten må også få bruke sitt sosiale nettverk. Her i Norge kan også Den Norske Kreftforenings omsorgssentra være en hjelp. Det offentlige helsevesenet har ikke noe definert apparat som står klar til å ta seg av pasienten i denne fasen.
   
8. Hvis jeg kommer til å dø av min sykdom, kan jeg få velge hvor jeg vil være?
   
   Det britiske svaret:
   Du bør få lov til å dø der hvor du og dine nærmeste pårørende ønsker. Du har også rett til god lindringsbehandling.
   
   Kreftspesialist Fjæstad:
   Dersom pasienten er døende har den det gjelder ikke krav på å få bestemme hvor han skal ligge, selv om helsevesenet prøver å ordne det slik at pasienten kan være hjemme, eller nær hjemmet, så lenge som mulig.