| Tynntarm og tykktarm Mange år med mageproblemer? Det kan være cøliaki! |
Det går gjennomsnittlig 10 år med plager til diagnosen cøliaki blir stilt. I serien om autoimmune sykdommer presenterer vi en tarmsykdom som gir mye plager men kan holdes i sjakk med riktig kost.
Relaterte artikler:  Glutenfri, men fortsatt diaréMatallergi og matvareintoleranser hos barnCøliakiMagesmerter hos barn - hva kan årsaken være?Hva er egentlig gastroskopi?Melk er sunt - men ikke for alle!En Chronisk tarmsykdomDiare hos barn - hva kan årsaken være?Kronisk tarmbetennelseIrritabel tykktarmEn gammel sykdom Cøliaki har trolig eksistert på jorden i meget lang tid. Symptomer som likner på cøliaki har man funnet i historiske kilder fra langt tilbake. Det siste hundreåret har det vært klart at symptomene representerer en egen sykdom, men som ved alle former for intoleranse har det vært vanskelig å plukke ut stoffet som forårsaker plagene. Under første verdenskrig, da tilgangen på mat var sparsom i Europa, var det færre som hadde disse symptomene. Etter krigen, da melprodukter var lettere tilgjengelige, kom symptomene tilbake. Først i 1949-tallet kunne forskerne slå fast at stoffet som forårsaket symptomene var Gluten. Før dette inntraff ville cøliaki i alvorlige tilfeller føre til død fordi pasienten ikke fikk i seg næring. Hvor ofte spiser du Gluten? Det er ikke sikkert du har hørt om gluten før, og kanskje du vil benekte å ha hatt det på menyen den siste uken. Imidlertid har du nok spist mye gluten i ditt liv. Gluten er et protein som finnes spesielt i hvete, men også i rug, bygg og urhvete (spelt). Tenk over hvor mange ganger i løpet av uken du spiser noe som inneholder disse kornslagene! Tenk så over hvor annerledes menyen din ville bli uten disse! Hva skjer i tarmen? I tynntarmen består overflaten av en mengde små utvekster; tarmtotter. Grunnen til at overflaten er slik og ikke flat, er for å øke tarmoverflaten slik at all oppsuging av næringsstoffer kan skje raskt og tilstrekkelig. Den som har cøliaki får en skadelig immunreaksjon i tynntarmen når han eller hun spiser gluten. Tarmtottene forsvinner og tarmens overflate blir flat. Dette gjør igjen at tarmene ikke klarer å suge opp nok næring til kroppen. Kroppen vil etter hvert utvikle mangeltilstander på grunn av dette. Har jeg cøliaki? Symptomene kan variere fra lette til meget alvorlige symptomer. Ofte debuterer plagene i 20- eller 30-årene, og kvinner er litt oftere rammet enn menn. Symptomer: -Trøtthet -Slitenhet -Magesmerter -Luftplager -Romling i magen -Diare og/eller forstoppelse, -Hyppig avføring som kan være illeluktende, i store mengder og inneholde mye fett.(avføringen blir lys og "fettet" og flyter i doskålen/er vanskelig å trekke ned) -Vekttap -Langsom vekst (barn) -Mangeltilstander Symptomene er uspesifikke, det vil si ikke typisk for én bestemt sykdom, og mange kan ha slike plager uten at det betyr cøliaki. Imidlertid må legen din tenke på muligheten hvis plagene er langvarige. Undersøkelser har vist at det går i gjennomsnitt 10 år med plager før pasienter med cøliaki får stilt riktig diagnose. Etter hvert som kunnskapen øker hos leger og pasienter vil forhåpentligvis dette tallet gå ned. Hvem får cøliaki? Det er en arvelig komponent hos cøliakere. Det er 10-15 % sjanse for nære slektninger av en cøliaker for selv å få sykdommen. Vi vet at visse vevstyper er vanligere hos cøliakere enn hos andre (vevstyper er arvelige). Man regner med at 1 av 300 personer har cøliaki i Norge, men mange av disse har ikke fått stilt diagnosen. Tallene varierer og noen mener at så mange som 1 av 100 har sykdommen. , men hva dette egentlig betyr er det ingen som vet foreløpig. Hva gjør legen? Når først legen har tenkt på cøliaki er det en rekke undersøkelser som er tilgjengelige. Den viktigste er prøvetaking av slimhinnen i tarmen. Det blir da gjort en gastroskopi hvor det også blir tatt med en liten vevsprøve av tynntarmsoverflaten. Denne blir undersøkt i mikroskop og man kan da slå fast om forandringene passer med cøliaki eller ikke. Siden tarmen blir normal når man kutter ut gluten er det viktig at man har spist vanlig kost før en slik undersøkelse gjøres. For å slippe å gastroskopere alle med magetrøbbel finnes det blodprøver som kan sannsynliggjøre hvem som har cøliaki eller ikke. Disse vil legen ta sammen med en del andre blodprøver for å slå fast om sykdommen har ført til noen mangeltilstander som må rettes på. Behandlingen er enkel - eller? Den korte versjonen av behandlingen er: Unngå gluten! På en glutenfri kost vil tarmen bli normal med normale tarmtotter og funksjonen vil komme tilbake. Pasientene vil få et nytt liv stort sett uten symptomer. Men det nye livet innebærer også at kostholdet må nøye kontrolleres for gluten. I og med at gluten finnes i alle kornsortene som er nevnt ovenfor kan en cøliakers liv være vanskelig. Norsk Cøliakiforening har på sine hjemmesider informasjon om hva som er trygt å spise, samt oppskrifter. Helsekostforretninger og i økende grad andre butikker tilbyr ofte glutenfrikost og god merking av matvarer gjør det lettere for en person med cøliaki å finne sin mat. Komplikasjoner Hvis kostholdet er glutenfritt vil en cøliaker kunne leve et liv med lite symptomer i forhold til tidligere. En ny oppblussing av plager selv om han står på samme dietten skal alltid undersøkes av lege. Cøliakere har litt økt risiko for å få lymfomer/lymfekreft i tarmkanalen, men også her gjelder det at denne sannsynligheten synker hvis kostholdet er riktig. Cøliakere har også litt økt risiko for en spesiell hudlidelse som heter dermatitis herpetiformis. Sykdommen dukker sjelden opp hvis kostholdet er glutenfritt. Symptomene på cøliaki kan være diffuse og mange går med plager i flere år. Når først diagnosen er stilt kan en glutenfri diett gi pasientene et nytt liv. Oppdatert 12.08.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege |
|
Oppdatert:
12. August 2008 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
