| Spiseforstyrrelser Når barn ikke spiser |
|
Spiseforstyrrelser debuterer ofte i tenårene. Men også hos mindre barn finner vi forskjellige former for problematiske matvaner. Noen er alvorlige og behandlingstrengende. Andre er mer å betrakte som særheter. Problematiske matvaner Ved de følgende tilstander ser man ikke det sentrale trekket ved de klassiske spiseforstyrrelsene: Overopptatthet av mat, vekt og kroppens utseende. Tilstandene under er noenlunde likt utbredt mellom gutter og jenter. Slik skiller de seg altså fra anoreksi og bulimi. Selektivt matinntak Kosten er begrenset til ytterst få matvarer, kanskje bare fem eller seks. Dette er ofte karbohydratrik mat. Disse barna ser ofte ut til å trives, uten nevneverdige psykiske symptomer. Behandling er sjelden påkrevet. Det er viktig å passe på at vekstkurvene følger normalutviklingen. Det problemet eventuelle behandlere eller rådgivere skal forholde seg til, er å dempe foreldrenes bekymring. Forespørsler om selektivt matinntak dukker tidvis opp fra personalet i barnehager. Matfobi Dette dreier seg om frykt for å spise, og særlig spesielle typer mat, som fast eller klumpet. Det er maten i seg selv de frykter, ikke vekten. Det kan dreie seg om frykt for å bli kvalt, for å kaste opp eller bli forgiftet. Dette er ofte et symptom på annet psykisk ubehag. Det er ikke uvanlig at slike barn har erfart traumer. Restriktivt matinntak Dette er de småspiste. De spiser lite over lang tid, kanskje flere år. Kanskje de trenger mindre, har et annet stoffskifte. Mange vokser opp og blir velfungerende, men småspiste og magre voksne. Observasjonen handler om å utelukke bakenforliggende psykisk besvær. Om det har vært en betydelig endring fra normalt til restriktivt inntak, er det viktig å tenke på tapet av appetitt som et signal om depresjon. Av og til er det også en regelrett sultestreik, en mer eller mindre bevisst og kontrollert protest. Lene, 11 år, ble diagnostisert som anorektiker. Diagnosen ble etter flere måneder tatt vekk. I stedet ble hun blant personalet, på vaktrommet, omtalt som sultestreikeren. På turer med personalet spiste hun godt: solide pølser og godteri. Det var ingen tegn på opptatthet av vekt og fettfrykt. Det var sammen med foreldrene hun ikke spiste. I familiesamtalene kom det gradvis frem en betydelig familiekonflikt, hvor mors vold mot henne var et sentralt tema. Det er uklare grenseoverganger til: Food avoidance emotional disorder Her er de psykiske symptomene det primære og tapet av appetitt blir ett blant flere uttrykk. Jon, 11, mistet sin dyrebare hund bare en måned etter at farfaren døde. Han tok lett til tårene, var åpenbart trist. Han sov dårligere, og på skolen hadde han problemer med å konsentrere seg. Han uttrykte både med kroppsbevegelser og med ord en håpløshet, og foreldrene ble svært engstelige da han snakket om å dø. Han orket ikke mat, og gikk ned 3 kg på to måneder. Jon og familien ble henvist til den barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikken av familielegen. Overspisingstilstander En del barn har en glupsk appetitt. De blir overvektige. Forsøk på dietter er ofte lite vellykkete. Selv gjør de få anstrengelser på å beherske appetitten, og de viser liten bekymring for vekt. Dette kan være en diagnostisk nøtt. Er det arvelige forhold? Hva med foreldrenes vekt før pubertet? Behandlernes utfordring er solid utredning - med vekt på å kartlegge hvorvidt spisingen knyttes til situasjoner hvor barna er mistilpass. Er det dét som på godt eller dårlig norsk kalles trøstespising? Hvordan er familiens matvaner? Hva med overspising hos andre i familien? Hva er den sosiale situasjonen? Spiseforstyrrelsen Binge eating disorder er beskrevet med debut i barndom og tidlig i tenårene. Skal barn slankes? I så fall er det en sak for leger og helsepersonell! Spiseforstyrrelser hos de aller minste Følgende er svært sjeldne tilstander: Pica Det dreier seg om inntak av ikke-fordøyelige stoffer, som maling, gips, hår eller klær. Det debuterer hyppigst i alderen tolv til tjuefire måneder, og går tilbake i oppveksten. Men tilstanden kan i sjeldne tilfelle fortsette inn i tenårene og voksen alder. Forhold som disponerer for pica, kan være mental retardasjon eller omsorgssvikt. Gravide vil kunne oppleve kortvarige varianter av pica. I slike tilfeller finnes det sannsynligvis et organisk grunnlag, eksempelvis jernmangelanemi. Ruminasjon hos barn Ruminasjon hos barn er gjentatte oppstøt uten kvalme. Ufordøyd mat kastes opp igjen. Tilstanden medfører vekttap eller manglende forventet vektøkning. Den debuterer i barnets første leveår. Spontan bedring er vanlig, men lidelsen kan imidlertid være dødelig. En kjent komplikasjon er at barnets oppstøt får den voksne til å føle seg mislykket som den som skal ernære. Den voksne trekker seg derfor unna, mer eller mindre bevisst, slik at barnet også blir følelsesmessig underernært. Barneanoreksi Det finnes etter hvert mange beskrivelser av såkalt barenarnoreksi. Det dreier seg om barn i alderspennet mellom seks-syv til tolv-tretten år. Tilstandene kan raskt bli dramatiske. For det første fordi barn før pubertet har annen fettfordeling enn ungdom i pubertet, noe som gjør at avmagringen kan gå raskere. For det andre: Når barna raskere forfaller somatisk, når de også raskere det som blir kalt lidelsens senere stadier, gjerne med uttalte symptomer på depresjon. Det vil ofte være et spørsmål om depresjonen er primær eller sekundær. Er det en følgetilstand av anoreksi, eller var det i utgangspunktet en depresjon som utløste anoreksi? Dette skal utredes. Bulimi hos barn i de nedre aldersgruppene er knapt beskrevet. VIDERE LESNING: Rachel Bryant-Waugh & Bryan Lask 1998. Eating disorders. A parents-™ guide. London. Penguin |
Oppdatert:
01. January 2000 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
