header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Stress
Lær deg avspenning!
Noen mennesker ser ut til å ha en medfødt evne til å slappe av. Midt i en travel hverdag kan de, så snart anledningen byr seg - koble ut alt, skru av alle spenninger og synke ned i en herlig tyngde noen minutter - for så å gå energisk videre, med alle batterier nyladet.
Andre - de aller fleste av oss - må lære det som skulle være det naturligste av alt: Å slappe av. Hvordan lærer vi det?

Av: Lommelegen.no

teaser

Publisert 28/08-2003

Hva er anspenthet?
Vi kjenner oss igjen: En følelse av rastløshet og uro i kroppen, selv når vi har sjansen til å ta hvilepauser og slippe alt. En uklar følelse av å holde pusten, bite sammen tennene - kanskje begynnende smerter i enkelte områder, f.eks. nakke/skuldre/bakhode, kanskje problemer med å falle i søvn om kvelden.

Årsakene kan være mange: Urimelige krav til egne prestasjoner. Forhold på jobben og/eller i familien som ikke fungerer tilfredsstillende. For mye eller for lite - eller for ensidig - trening. Det er ikke alltid like lett å sette fingeren på ett punkt og si: Der sitter Selve Problemet. Det kan være totalbelastningen som er blitt for stor.

Hvorfor avspenning?
Hovedhensikten med ulike avspenningsteknikker er å bryte spenningsmønsteret, slik at du kan hente deg inn igjen og få nye krefter. Når du slapper godt av -

  • øker sirkulasjonen i hele kroppen

  • du får en friere og dypere pust

  • bedre oksygentilførsel til hjernen og kroppen for øvrig

  • bedre konsentrasjon og hukommelse

  • blodtrykket faller

  • hjertet slår roligere


  • for å nevne noen av de mange gode virkningene. Du har alt å vinne på å lære deg avspenning - selv noen små minipauser på et par minutter i løpet av dagen gir gevinst!

    Litt om avspenningsmetoder
    Det finnes en mengde materiale på markedet - i form av bøker, kassetter, CD-er, videoer og ikke minst på Internett, foruten kurs og seminarer. Her nevnes bare noen av de mest kjente metodene:

    Autogen trening
    En form for selvsuggesjon som starter med tyngde- og varmefølelse i ben og armer, som gradvis utvider konsentrasjonen til pust, hjerterytme og mage (indre organer) og som også går videre til mental programmering (f.eks. mestring av problemer). Denne formen for avspenning er mye brukt i toppidretten, og svært anvendelig fordi det tar liten tid når du først har lært teknikken.

    Progressiv avspenning
    Går mer ut på å stramme enkelte muskler og muskelgrupper isolert, og så slippe - for å bevisstgjøre forskjellen på spenning og avspenning, og dermed få bedre kroppskontakt. Metoden er effektiv fordi den bevisste øvelsen - stram og slipp- gir en utladning og en direkte følelse av slapphet i muskulaturen.

    Yoga
    Opprinnelig en eldgammel orientalsk kroppskunst som er utviklet i mange varianter. Deles i to hovedretninger: Meditasjons-yoga og Hatha-yoga. Den siste tar utgangspunkt i bestemte kroppsstillinger, og består bl.a. av puste- og strekkøvelser. Legger vekt på langsomme bevegelser og kroppsbeherskelse.

    Visualisering
    Avspenning ved hjelp av indre bilder som gir ro.
    Les mer om: muskel/skjelett, psykisk helse, stress


    Oppdatert: 1. April 2008

    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
    Emner fra A til Å
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege