| Allergi Kroppen angriper! |
|
Uten et immunforsvar ville vi hatt liten sjanse mot alle påvirkningene utenfra. Bakterier, virus og giftstoffer angriper kroppen daglig, men et velfungerende forsvar slår som regel ned angrepet og holder kroppen frisk. Forsvarsmekanismene er likevel ikke ufeilbarlige. Hos noen mennesker begynner immunforsvaret å angripe kroppen selv. Det kalles en autoimmun sykdom.
Autoimmune sykdommer inkluderer en lang rekke lidelser, og forskerne innser etter hvert at mange sykdommer som vi tidligere ikke skjønte årsaken til sannsynligvis er autoimmune. MS, diabetes (sukkersyke), leddgikt og lupus er eksempler på slike sykdommer. Auto betyr selv, og en autoimmun lidelse er en sykdom hvor immunforsvaret angriper celler og vev i den samme kroppen som det skal forsvare. Hva er egentlig autoimmunitet? Kroppen har forsvarsceller av mange slag, beregnet på å kunne motstå et bredt spekter av angrep utenfra. En type celler kalles lymfocytter. Disse cellene produserer såkalte antistoffer, stoffer som har evnen til å uskadeliggjøre og ødelegge for eksempel bakterier. Vi vet nå at lymfocyttene også lager autoantistoffer, som er stoffer som kan angripe andre celler i vår egen kropp. Vanligvis holdes produksjonen av slike stoffer nede eller stoffene nøytraliseres av en ukjent mekanisme. Hvis kroppen ikke lenger klarer å uskadeliggjøre autoantistoffene kan de gå løs på kroppens egne celler og lage symptomer og sykdom. Hvorfor mister kroppen kontrollen? Det er mange teorier om hvorfor disse antistoffene plutselig slippes fri. Vi vet at infeksjoner kan utløse dette, bakterier eller virus kan forvirre immunsystemet slik at den vanlige kontrollen over autoantistoffene forsvinner. Ved for eksempel kyssesyke finner man mange forskjellige autoantistoffer i blodbanen så lenge sykdommen pågår. En infeksjon eller en påvirkning av et giftstoff kan endre noen av kroppens egne celler slik at immunforsvaret ikke lenger gjenkjenner dem og setter inn et angrep. Det er påvist at tendensen til å få slike autoimmune sykdommer ikke gjelder alle mennesker, men at muligens så mange som 20% av befolkningen har en slik tendens. En arvelig faktor må derfor også sannsynligvis være tilstede. Pasienter med diffuse lidelser bør undersøke i sin nærmeste familie om noen har slike autoimmune sykdommer. Hvilke typer auotimmune sykdommer finnes? Man kan skille mellom organspesifikke sykdommer og ikke-organspesifikke sykdommer. Det betyr at noen autoimmune sykdommer angriper kun et enkelt organ, som for eksempel skjoldbruskkjertelen. Den andre gruppen består av sykdommer hvor antistoffene angriper mange forskjellige organer, for eksempel leddgikt. Antistoffene kan føre til at cellene dør, vokser annerledes eller øker eller minsker produksjonen av andre stoffer, for eksempel hormoner. Cellene i skjoldbruskkjertelen kan påvirkes slik at stoffskiftet forstyrres på grunn av slik autoimmun sykdom, i bukspyttkjertelen kan insulinproduserende celler angripes og føre til sukkersyke, et angrep mot ledd, muskler og hud kan resultere i såkalte bindevevssykdommer eller leddgikt. Listen over autoimmune sykdommer blir stadig lengre etter som forskerne får mer viten om autoantistoffer. Hvordan behandles autoimmune sykdommer? Foreløpig kjenner vi ikke til noen kur for slike sykdommer. Hvis sykdommen angriper et organ som vanligvis produserer stoffer eller hormoner kroppen trenger må kroppen få tilført disse stoffene gjennom medisiner. Eksempler på dette kan være insulinbehandling ved sukkersyke og tilførsel av stoffskiftehormoner ved lavt stoffskifte. Autoantistoffene kan skape betennelsesreaksjoner, for eksempel i leddene ved leddgikt (revmatoid artritt), og smerter og hevelse kan dempes med betennelsesdempende medisiner som Ibux og Naproksen og andre liknende medikamenter. Kortison brukes mye i behandlingen av autoimmune lidelser. Kortison demper immunforsvarets aktivitet og dermed også de autoimmune prosessene. Ulempen er at også kroppens viktige forsvar mot omverdenen svekkes, slik at pasienter som bruker kortison er mer utsatt for infeksjoner enn vanlig. Kortison har også en rekke bivirkninger på kroppen ved bruk over lang tid og i større doser. Leger som behandler autoimmune sykdommer må finne balansegangen i behandlingen slik at de autoimmune sykdommene dempes mest mulig og det normale immunforsvaret dempes minst mulig. I alvorlige tilfeller brukes kraftigere medisiner som for eksempel methotrexat. Dette er en såkalt cellegift som gir alvorlige bivirkninger hvis den ikke brukes riktig. Disse medisinene dreper celler i immunforsvaret for å redusere produksjonen av autoantistoffer. I helt spesielle tilfeller kan det være aktuelt å rense blodet gjennom en maskin. Dette kalles plasmaferese og prosessen fjerner den delen av blodet som inneholder antistoffene. Slik behandling er heldigvis sjelden nødvendig. |
Oppdatert:
01. January 2000 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
