header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Psykiske sykdommer
Angst og fobier
Det er naturlig å reagere med redsel når du bli utsatt for en reell fare. Dersom du for eksempel våkner opp om natten av at det innbruddstyver i huset, er det naturlig å bli redd. Angst kalles det når det ikke er noen slik åpenbar grunn til å bli redd. Du kjenner gjerne en innvendig uro og et sterkt ubehag ofte uten at du helt vet hvorfor.

Av: Haakon Bjørn Hansen, lege

teaser

Hva er forskjellen på redsel og angst?
Man kan skille mellom redsel og angst. Det er naturlig å reagere med redsel når du bli utsatt for en reell fare. Dersom du for eksempel våkner opp om natten av at det innbruddstyver i huset, er det naturlig å bli redd. Angst kalles det når det ikke er noen slik åpenbar grunn til å bli redd. Du kjenner gjerne en innvendig uro og et sterkt ubehag ofte uten at du helt vet hvorfor. Andre ganger vet du hva som gjør at du føler ubehag, men reaksjonen er mye kraftigere enn situasjonen skulle tilsi.

Hvordan reagerer kroppen?
De kroppslige reaksjonene er stort sett de samme når du blir redd og når du får angst, kroppen settes i alarmberedskap:

-Hjertet slår fortere
-Du puster fortere
-Du svetter mer
-Sansene skjerpes
-Musklene gjøres klar til innsats mens
-Fordøyelsen stanser nesten opp.

Dette er fornuftige reaksjoner for å gjøre deg i stand til å takle en farlig sitasjon. Derimot er det ubehagelig å oppleve at kroppen reagerer slik i situasjoner hvor du ikke har behov det!

Angst er også ofte forbundet med en følelse av ikke å få puste, svimmelhet, kvalme, skjelving, rastløshet, smerter, tretthet og redsel for å miste kontrollen.

Hva er en fobi?
Når angsten hovedsaklig oppstår i visse bestemte situasjoner som ikke innebærer reell fare, kalles det en fobi. Den som har en fobi prøver gjerne å unngå det som fremkaller angsten.

Vi skiller mellom tre hovedtyper fobier:

Agorafobi omfatter redsel for å forlate hjemmet, gå i butikker, oppsøke folkemengder og offentlige plasser, eller reise alene på tog, buss eller fly.

Sosial fobi innebærer å være redd for å bli kritisk gransket av andre og dette fører til at man unngår en del situasjoner der man treffer andre mennesker.

Spesifikke fobier eller enkle fobier er angst som er begrenset til en spesiell ting eller situasjon, for eksempel redsel for spesielle dyr, høyder, flyturer eller lukkede rom.

Hvilke andre typer angst finnes?
Noen mennesker er svært plaget av angst uten at dette er knyttet til bestemte situasjoner. Det finnes to nokså forskjellige former for slik angst.

Panikkangst kjennetegnes av tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk).

Generalisert angst innebærer en tilstand av vedvarende angst, en angst som er tilstede i mange ulike sammenhenger.

Er det mange som har angst og hvem rammes?
Angstlidelser er svært vanlige. En stor amerikansk undersøkelse konkluderte med at 3 av 10 kvinner og 2 av 10 menn vil få en angstlidelse i løpet av livet. Det er særlig unge mennesker som får angst, men lidelsen kan vare langt inn i voksen alder eller livet ut dersom den ikke behandles.

Bør alle former for angst behandles?
Nettopp fordi det særlig er unge mennesker som rammes i en periode av livet da man er spesielt sårbar, er det viktig at man tar dette på alvor. Uten behandling kan tilstanden lett bli varig og medføre økt risiko for både fysiske plager og andre psykiske problemer som for eksempel depresjon.

Antagelig er det alt for få i dag som søker hjelp for sine plager og kanskje er det en del som søker hjelp, men ikke får det? Ofte går det mange år før man kommer til behandling og det gjør behandlingen vanskeligere. Mange kan leve godt med å være litt engstelige og dersom det er relativt enkelt å unngå det som fremkaller angst, er det ikke sikkert at det er riktig å skulle behandle dette. Men dersom angsten fører til at du ikke fungerer i dagliglivet, at den sterkt begrenser dine muligheter eller din livslyst, er det på tide å søke hjelp.

Skal alle angsttilstander behandles likt?
Det er stor forskjell på hva som hjelper ved de forskjellige formene for angst og behandlingen bør derfor tilpasses den enkelte. Mer om behandling kan du lese under hver av hovedgruppene du kan klikke deg inn på nedenfor.

Det er likevel ikke alltid så enkelt at en person bare har plager fra en av hovedgruppene. Ofte flyter de ulike angstlidelsene litt over i hverandre og ofte har man andre problemer i tillegg til angsten. For eksempel er det nokså vanlig å være plaget med både angst og depresjon.


Oppdatert 27.04.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Les mer om: angst, psykiske sykdommer


Oppdatert: 14. May 2009

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege