header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Allergi
Håret mitt blir borte!
Hver dag mister du 100 hårstrå. En spesiell sykdom forårsaker at håret bli borte i flekker. I serien om autoimmune sykdommer handler det om alopecia areata.

Av: Roar Pedersen, lege

teaser

Relaterte temasentre:
For menn
Eksterne linker:
Hva som hjelper
I serien om autoimmune sykdommer skal vi i denne artikkelen fortelle om en sykdom som ikke er farlig på noe vis, men som er en kosmetisk sykdom og som derfor kan gi plager likevel.

Hårsår?
Selv om det til tider er svært moderne å barbere seg på hodet er håret ditt en del av din personlighet. Hårmotene skifter fra tiår til tiår og du forsøker fortvilet å henge med på nye frisyrer. Har du også vært irritert på at håret ikke vil ligge slik du vil selv? Håret er en kilde til irritasjon men også til glede, forfengelighet, skjønnhet og tiltrekning.

Visste du at gjennomsnittlig hode har 100 000 hårstrå? At hvert hår gror i omtrent 1000 dager og at du mister 100 hårstrå hver dag? Alle menn mister hår etter hvert som de blir eldre, og høye viker og skinnende måner har vært et problem i mange hundre år for forfengelige menn. Håret kan være et statussymbol, et signal til omverdenen om hva man står for, eller et rop om hjelp. Foreldregenerasjonen husker godt gutta fra Liverpool som sjokkerte verden med en hårlengde som i dag vil være ganske konservativ.

En sykdom som påvirker håret kan være en psykisk påkjenning. Pasienter som må ta cellegift kan miste håret, infeksjoner og utslett i hodebunnen kan være plagsomt. Etter graviditet opplever mange kvinner å miste hår i store mengder. Sett på deg en parykk med langt svart krøllete hår og du skifter helt personlighet sammenliknet med den korte lyse frisyren du har i dag.

Det finnes en sykdom som gjør at håret rett og slett løsner og faller ut. Sykdommen heter Alopecia areata.

Alopecia areata
Denne betegnelsen betyr omtrent flekkvist hårtap. Dette er en autoimmun sykdom hvor hårsekkene angripes av kroppens eget immunsystem og hårstrået faller ut.

Autoimmune sykdommer kommer ofte i flere organer og alopecia er forbundet med autoimmune stoffskiftesykdommer, atopisk eksem og pigmenttap (vitiligo). Som ved mange andre autoimmune lidelser vet vi ikke årsaken, men sykdommen kan gjerne dukke opp hos flere i samme familie eller slekt. Det er til og med rapportert at sykdommen kan debutere etter en kraftig psykisk påkjenning.

Bare flekker
Sykdommen kjennetegnes ved at håret forsvinner i en velavgrenset flekk på issen. Flekkene kan komme i skjegget og også i øyebryn og på leggen. Huden i dette området er vanligvis helt normal uten tegn til betennelse eller andre forandringer. Noen får merkelige groper og hvite flekker på neglene. Forandringene kan oppstå i hvilken som helst alder, og menn er hyppigere rammet enn kvinner.

Kommer håret tilbake?
Heldigvis kommer håret ofte tilbake. Dette kan ta noe tid, men den spontane tilbakegangen etter første anfall er god. I løpet av 6-10 måneder kan flekken være dekket igjen, gjerne av et litt tynnere og blekere hår enn før men gradvis blir håret mer normalt. Etter dette kan pasienten ha en normal manke i lengre tid.

Imidlertid kan det komme nye flekker, og dessverre er veksten dårligere fra gang til gang. Hos 5-10 % av pasientene med alopecia areata går lidelsen videre til alopecia totalis (alt håret på hodet blir borte) eller alopecia universalis (alt håret på kroppen blir borte). Hvis plagene begynner før pubertetsalderen eller personene også har atopisk eksem, meget utbredt hårtap eller hårtap i hårfestet er det mindre sjanse for at håret kommer igjen og større sjanse for at sykdommen kan fortsette til et totalt hårtap.

Jeg vil ikke ha parykk, hva kan du gjøre doktor?
Ofte er bildet så typisk at legen ikke trenger å ta noen undersøkelser for å stille diagnosen. Det første anfallet trenger vanligvis ingen behandling; håret kommer tilbake. Hvis sykdommen utvikler seg raskt eller pasienten får kosmetiske problemer kan det være nødvendig å konsultere en hudlege.

Det har vært forsøkt mange tiltak mot hårtapet, men mange av disse med liten suksess. Kortisonkremer og B-vitaminer hjelper ikke. Hudlegen kan injisere et kortisonliknende stoff i små flekker for å stimulere hårveksten men denne behandlingen har en del bivirkninger. Høye tablettdoser med kortison kan hjelpe men plagene kommer tilbake straks en slutter med kortison. Å irritere hodebunnen med diverse salver eller ultrafiolett stråling hjelper noen, men ikke alle, og disse behandlingene har foreløpig ikke levd opp til forventningene.

Det har også vært påvist tilfeller hvor et langvarig hårtap plutselig går tilbake og håret vokser ut igjen.
Det viktigste legen din kan gjøre er faktisk å gi deg psykisk støtte gjennom disse plagene, hårtap kan være et kraftig slag mot selvtilliten.

Mange terapeuter påstår at de kan gi deg håret tilbake ved hjelp av salver, stråler og medisiner. Lite av denne behandlingen er dokumentert.

Denne autoimmune sykdommen er altså ufarlig men selv ufarlige sykdommer kan gi stor plager.
Les mer om: for menn, allergi


Oppdatert: 1. januar 2000

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller