Hepatitt B er en leverbetennelse som skyldes hepatitt B-virus. Sykdommen smitter seksuelt og gjennom blod. Den er langt vanligere i land utenfor Nordvest-Europa og USA. Det tar 2-6 måneder fra smitte til sykdommen utvikler seg (inkubasjonstiden).
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger
Personer som tar stoff med sprøyte, menn som har sex med menn, innvandrere, adoptivbarn, menn og kvinner som har tilfeldig sex i Afrika, Asia og Sør-Amerika samt partnere til innvandrere og personer som tar stoff med sprøyte er oftere smittet enn andre. Helsearbeidere har litt økt smitterisiko, fordi de kan stikke seg på infiserte nåler eller få infisert blod i sår, for eksempel under operasjoner. Hepatitt B er mye mer smittsomt enn hiv, men smitteveiene er de samme.
Kondombruk og vaksinering beskytter mot smitte. De fleste som får hepatitt B blir helt friske igjen.
Noen få får en vedvarende leverbetennelse (kronisk hepatitt) som hos noen kan føre til skrumplever og leversvikt, eller til leverkreft.
Sykdomstegn
Symptomer når sykdommen bryter ut: Uvelhet og nedsatt allmenntilstand. Kvalme, oppkast, eventuelt diaré, hodepine og dårlig matlyst. Eventuelt leddsmerter. Moderat feber. Disse sykdomstegnene kan vare i 1 uke eller 2. Deretter overgang i:
Fase med gul hud (men ikke alle blir gule): Huden og det hvite i øynene (senehinnene) er gule. Urinen kan bli mørk og avføringen lys. Allmenntilstanden blir ofte bedre i denne fasen. Noen kan få utslett eller leddsmerter.
Videre forløp: De fleste blir bra. Noen med hepatitt B får kronisk leverbetennelse. Akutt hissig leverbetennelse er sjeldent, men kan forekomme. Da er tilstanden livstruende.
Behandling
Testing: Hepatitt B påvises ved hjelp av en blodprøve. Blodprøven kan gi svar på om du har - eller har hatt - hepatitt B, og om du er smittefarlig. Det tar 2-3 uker å få svar på prøven. Alle som ber om det, kan få tatt prøven. Den tilbys dessuten rutinemessig ved første helseundersøkelse av asylsøkere, flyktninger og adoptivbarn, og av gravide som kommer fra land utenfor Norden eller hvis barnefaren kommer fra land utenfor Norden.
Behandling: Du bør hvile mest mulig så lenge allmenntilstanden er redusert. Så lenge det er virus i leveren og/eller leverfunksjonen er nedsatt (vises på blodprøver), bør du avstå fra alkohol og ikke ta medisiner som brytes ned i leveren. Spør legen hvis du må bruke medisiner. Selve virussykdommen må gå sin gang. Hvis leverbetennelsen går over i en kronisk form, blir du behandlet med interferon. Personer som har hepatitt B eller som har vært utsatt for smitte har rett til gratis undersøkelse og behandling.
Smittevern: Blodprøvene kan gi svar på om du er smittefarlig. Partneren din og personer du bor sammen med, får tilbud om vaksine. Du må bruke kondom under hele samleiet og ikke dele sprøyter med andre. Hvis du skal opereres, ta blodprøve eller tannbehandles, må du opplyse behandleren om at du er smittet. Du kan ikke være blodgiver. Årsaken til at det er viktig å ikke smitte andre, er ikke først og fremst den akutte sykdommen, men at noen få får den kroniske formen som til slutt kan være dødelig.
Oppdatert 04.08.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
