header
ds-gs-sokknapp ds-gs-gslogo
 
 

 Hovedmeny:
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status
 Diskusjon
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Mobil helse
 Helsebøker
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Infeksjoner
Malaria
-Hvert år smittes rundt 300 millioner mennesker i verden med malaria. Minst 2 millioner dør av sykdommen. I Norge har vi de siste årene hatt rundt 100 malariatilfeller hvert år. De fleste tilfellene skyldes at man ikke har brukt forebyggende malariamedisiner under opphold i malariaområder.

Av: Lommelegen.no

Hva er malaria?
Malaria er en infeksjon forårsaket av malariaparasitter (plasmodier). Det finnes fire typer parasitter.

Plasmodium falciparum er den farligste av dem, fordi den kan føre til hjernemalaria. Falciparum-malaria forekommer først og fremst i Afrika sør for Sahara, i Egypt og i grensetraktene mellom Thailand, Laos og Kambodsja.

De andre malariatypene heter Plasmodium ovale, Plasmodium vivax og Plasmodium malariae.

Malariaparasittene overføres fra mygg. Når en infisert mygg stikker et menneske, kommer parasittene inn i blodet. Via blodet tar de seg fram til leveren, hvor de formerer seg inne i levercellene. I hver angrepet levercelle kan det bli flere tusen etterkommere. Etter en inkubasjonstid som varierer i lengde (mellom 7 og 30 dager for plasmodium falciparum, noen ganger lenger for de andre parasittypene) sprekker levercellene, og parasittene strømmer ut i blodet. De invaderer røde blodlegemer og starter en ny formeringsprosess. Når blodlegemene er fulle av etterkommere, sprekker de, og en ny generasjon parasitter strømmer ut i blodet. Uten behandling vil stadig nye generasjoner av parasitter invadere, formere seg i og ødelegge røde blodlegemer.

Sykdomstegn
I typiske tilfeller starter sykdommen med feber og influensalignende symptomer. Du kan få nedsatt allmenntilstand, hodepine, leddsmerter, muskelvondt, magesmerter, oppkast og diaré.

Tilbakevendende feberanfall er typisk for malaria. Til å begynne med kommer anfallene uregelmessig, men etter hvert kan de komme med jevne mellomrom. Et typisk feberanfall har gjerne tre stadier:

-Et kuldestadium. Varer i ½-1 time. Du fryser og skjelver mens kroppstemperaturen stiger, gjerne til 40-41ºC.
-Et varmt stadium. Varer i 2-6 timer. Du er høyfebril, føler deg varm og har høy puls.
-Et svettestadium. Varer i et par timer. Du får kraftig svette mens kroppstemperaturen faller.

Forebygging
Ved reiser til malariaområder kan du beskytte deg godt mot malaria ved å følge noen enkle råd:

Beskytt deg mot myggbitt. Myggen biter stort sett bare om kvelden og natten, mellom skumring og soloppgang. I denne perioden er det fordelaktig å oppholde seg i rom med myggnett foran dører og vinduer. Ved opphold utendørs bør du være tildekket av klær, og du bør bruke myggspray eller -stift. Om natten bør du sove i seng med et myggnett som er impregnert med myggmiddel. Beskyttelse mot myggstikk er viktig selv om du tar forebyggende malariatabletter.

Ta forebyggende malariamedisiner. Kontakt lege før du reiser til et malariaområde. Forebyggende malariamedisiner gir god beskyttelse mot malaria, men beskytter ikke 100 %. Hvis du får malaria til tross for at du har brukt forebyggende malariamedisin, får du en mildere sykdom, og faren for alvorlig malaria er mindre

Behandling
All feber eller influensalignende sykdom under eller etter opphold i malariastrøk må oppfattes som malaria til det motsatte er bevist! Søk lege umiddelbart.

Malaria kan oppdages ved hjelp av en blodprøve. Blodet farges, og legen leter etter parasitter ved hjelp av et mikroskop. Noen ganger kan parasittene ligge godt gjemt i kroppen, slik at de ikke kommer med når blodprøven tas. Flere blodprøver er derfor nødvendig før diagnosen eventuelt kan avkreftes.

Hvis du har malaria, trenger du behandling med malariamedisiner. Det finnes flere typer, men det er et økende problem at noen malariastammer er resistente mot ett eller flere av midlene. De fleste som får malaria etter at de kommer hjem fra Norge, behandles på sykehus. Årsaken er at sykdommen noen ganger kan bli svært alvorlig i løpet av kort tid. Dette gjelder særlig falciparum-malaria.

Tips: Boka Lommelegen egner seg godt å ha med på reiser.
Les mer om: .fagfelt, 21 infeksjoner, reisemedisin


Oppdatert: 11. August 2007

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   





 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
-Om oss
-Kontakt oss
-Ønsker du å annonsere?
-Vilkår for tjenesten
-Feilmelding
-Bruk av helseinfo på nett
-Reklame og sponsing på Lommelegen
-Dine kommentarer
-Forslag til innhold
-Tips noen om Lommelegen
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Petter Danbolt
Stedfortredende ansvarlig redaktør og COO: Terje Johansen
Redaktør: Ine Thereze Gransæter
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller